Drømmen om Bolivia...

Tror det er på tide med en oppdatering!

2010-09-19T19:14:00.004+02:00

Nesten 1 år etter siste blogginnlegg er jeg tilbake med bloggingen. Det siste året i Bolivia ble veldig travelt. Hadde både fulltids studier + jobbing på Shalom og i menigheten. Det er grunnen til at det har blitt dårlig med oppdateringer.

Jeg har mye å fortelle, både bra opplevelser og til tider vanskelige opplevelser. Det siste året ble en prøvelse på mange måter, men jeg har vokst veldig og lært utrolig mye. Kommer ikke til å legge ut alt på bloggen her, men skal prøve å få lagt ut litt av det jeg opplevde og bilder etterhvert.

Jeg er nå tilbake i Norge, studerer barnevern på UIS og satser på å utdanne meg til barnevernspedagog. Som dere sikkert vet har jeg alltid sagt at det var sykepleier jeg skulle bli. Men etter alt for mange opphold på bolivianske sykehus (som tolk) og etter å ha tenkt tilbake på praksisperioder på sykehjem og sykehus (som hjelpepleier) fant jeg ut at sykepleier ikke er noe for meg.

Jeg stortrives derimot på barnevern og er 100% sikker på at jeg har valgt rett utdanning. Jeg gleder meg til å gå på skolen hver dag og lære mer, det er så utrolig interessant det vi har om. I tillegg får jeg brukt mye at det jeg har lært i Bolivia, og det er jo bra. Jeg er med andre ord veldig fornøyd:-)

Kommer sterkt tilbake etterhvert.

Snakkes!

2009-10-22T23:30:00.002+02:00

Ser det blir dårlig med oppdateringer her. Nærmer seg eksamen, så dagene går med til å lese. Internett blir lite prioritert.

Den siste måneden har vært en spennende måned på mange måter. Skulle så gjerne ha skrevet alt det fantastiske som har skjedd. Men det er ikke alt som passer å legge ut på internett, derfor får dere vente til jeg kommer hjem.

Til tider føler jeg sterkt at jeg er i et veldig fattig land. Noe som er vanskelig til tider. Det har stort sett ikke regnet siden april og Sucre har stor vannmangel fortiden. Siden barnehjemmet ligger i et fattig område blir ikke vi prioritert når vannet skal deles ut. De siste ukene har vi derfor vært delvis uten vann. Det vil si at vi kan få vannforsyning en dag, for så å være uten vann i 2-3 dager. Strøm har ikke heller vært en selvfølge alltid. Men vann er uten tvil det som blir savnet mest.

Ellers så har jeg igjen fått sett hvor ufattelig dårlig helsesystemet her er. De siste dagene har noen av mine venner vært på sykehuset for å våke over en meget syk dame. De må være der både dag og natt for dersom hun blir verre og trenger medisiner må de gå på apoteket og kjøpe det. Dersom de ikke er tilstede og hun trenger livsviktige medisiner vil hun dø. De har nemlig ikke medisiner på sykehuset og legene kan ikke gå på apoteket å kjøpe. Dette er et av de beste sykehusene i Sucre.

Jeg leste også en historie fra et sykehus i La Paz som viser hvor gale helsesystemet her er. En ung jente som bor på et barnehjem for gatebarn blir gravid og føder en datter. Hun blir kastet ut fra barnehjemmet når datteren er 5 måneder fordi hun brøt en regel. Datteren blir syk og blir innlagt på sykehuset. Moren besøker datteren hver dag, men en dag får hun beskjed om at datteren er død. Dødsårsak: uttørket. Legene ga medisinsk behandling, men det var ingen som ga jenten mat. Det er moren sitt ansvar å ha med mat til barnet. Dersom ikke moren har penger, får ungen rett og slett ikke mat. Legen som behandlet jenten sa at det ikke var noe vits å bruke ressurser på dette barnet. Moren var jo tidligere gatebarn så babyen kom til å bli lik moren uansett.

Vi er virkelig heldige som bor i verdens beste land med et helsesystem som fungerer!

Oppdatering!

2009-09-22T22:37:00.010+02:00

Tror det er på tide med en oppdatering. Siden jeg mer eller mindre ikke har oppdatert bloggen siden jeg kom, blir dette et langt innlegg!

Turen ned gikk kjempefint. Litt stress og måtte overnatte i Buenos Aires, men det gikk greit til slutt. Hadde 14 kg i håndbagasjen (kunne ha 8 kg) og dette førte til litt problemer når jeg skulle videre til Bolivia. Hadde alt kamerautstyret i håndbagasjen så sa bare at jeg var fotograf (tror ikke dette er en beskyttet tittel) og dersom de kunne garantere for fotoutstyret kunne jeg gjerne sende det som vanlig bagasje. Det kunne de naturligvis ikke og fikk reise videre til Bolivia uten flere problemer.

Noen venner av meg ventet baby på lørdagen (kom til Santa Cruz da og skulle videre til Sucre tirsdagen). Hadde sagt at babyen måtte vente på meg og det gjorde den. Nøyaktig en time før jeg landet ble den født med keisersnitt. Så det passet ganske greit i og med at sykehuset lå ved siden av flyplassen. Nok en gang ble jeg oppgitt på sykehussystemet her i Bolivia. Moren kunne ikke føde normalt fordi hun hadde for små hofter. Dette fant de ut samme dag som fødselen skjedde. I tillegg fikk hun ingen smertestillende etter keisersnittet og gråt av smerte da vi ankom sykehuset. Hun kunne heller ikke få enerom (babyen gråt stort sett hele tiden og faren ville gjerne overnatte på sykehuset for å hjelpe moren). Dette må bestilles før fødselen (selv om det var mange ledige rom). Men vi kunne jo ikke vite at dette ville skje. Ja ja. Aldri mer det sykehuset.

Jeg fikk forresten bestemme navn på gutten. Foreldrene ville ha Juan etter faren og ett navn til.

Her har dere Juan Matias!

Hver uke tar jeg med meg noen unger ut av barnehjemmet for at de skal få litt forandring.

Noen bilder:

Vi holder også på å bygge kirke i utkanten av Sucre.

Nabolaget der kirken skal være

Kirken som skal være ferdig til desember. Men tviler sterkt

Så har jeg vært i mange bursdager til ungene. Er stort sett en bursdag hver uke og ungene vil gjerne at jeg skal komme

Ungene har begynt å spille baseball. De er visstnok et av de beste lagene i Sucre (ikke det at Sucre har så veldig mange lag)

Enten så har de ikke lært alle reglene eller så er baseball ufattelig kjedelig for kampen varte i 4 timer.

Har også vært på landsbygda med kirken. Greier ikke å skrive navnet på plassen der vi var, så derfor tok jeg et bilde:

En av de reneste elvene jeg har sett her i Bolivia. Men fristet ikke å bade, for vanner var iskaldt. Men ungdommene badet uten problemer (med klær). Kjekt!

Det var ikke vei, så da kjørte vi gjennom elven

Og for første gang fikk også jeg kjøre i Bolivia:-)

Har også hatt galla kveld med ungdommene i kirken. Jeg var den eneste som ikke hadde kjole og også den eneste som ikke ble syk. Var sykt kaldt. Tenk dere middag ute en kald høstkveld. Var riktignok inne, men alle dørene og vinduene var oppe så var like kaldt som ute.

Også den store nyheten.

Har kjøpt meg hund (til 25 kr)!

Er hun ikke søt?

Men har et lite problem. For når jeg skulle kjøpe seng til hunden hadde de en veldig søt hund hos veterinæren. Så nå har jeg TO hunder. Den ene må gis vekk. Har funnet familie, men vet ikke hvilken jeg skal beholde. Skal hente begge på fredag så legger ut bilder da.

Greier heller ikke å finne navn. Alle navnene jeg finner betyr noe på enten spansk eller quechua. Forslag mottas med takk!

Eller vil jeg ønske alle god kjærlighetsdag, god legenes dag og god studentenes dag. I Bolivia har de virkelig dager for alt. Har også hundenens dag, vannets dag, sjøens dag (selv om de ikke har sjø), de dødes dag, barnas dag, mammas dag, pappas dag og en drøss med andre dager. Mange er også fridager.

Ha en fantastisk uke!

2009-09-10T18:59:00.002+02:00

Er litt dårlig å oppdatere bloggen. Har det sykt travelt. Siden jeg kom har jeg ordnet visum for de neste 2 årene og passet er fortiden i La Paz (veldig uvisst når jeg får det igjen). Men kan søke om å låne det dersom jeg vil forlate landet. Har også kjøpt inn stort sett alle møblene jeg trenger til min leilighet. I tillegg har jeg begynt å jobbe på barnehjemmet, blitt halveis leder for ungdommene i menigheten, lært å lage is + begynt å studere.

Har en del bøker som må leses ja!

Chau

Tilbake i Sucre!!!

2009-08-20T17:30:00.001+02:00

Har ikke tid til å skrive så mye nå. Veldig travelt for tiden. Men alt er bra her. Kommer et større innlegg de nærmeste dagene...

Oppdatering fra Norge

2009-07-09T19:53:00.005+02:00

Ser det blir dårlig med oppdateringer her. Dette er jo en boliviablogg så oppdateringer fra Norge er ikke akkurat prioritert. Men nå tenker jeg at det er på tide med oppdatering.

Har hatt det travelt siden jeg kom hjem. I mai og juni var jeg fadder i en barnedåp, hadde to ukers hjemmeeksamen, mistet farmor + hadde tankene i Bolivia. Det var en ganske hard tid. Var spesielt vanskelig å ha hjemmeeksamen med farmor som lå syk på sykehuset å kunne dø når som helst. Men eksamen gikk nå bra tilslutt. Fikk en B og er veldig fornøyd med den:-)

Juli har vært litt mer rolig. Har prioritert venner og familie i og med at jeg er hjemme i Norge så kort tid. I tillegg jobber jeg 100% ut juli.

Har ikke bestilt billetter enda, men det skjer mest sannsynlig i neste uke. I morgen skal jeg ha møte med misjonshøgskolen ang fjernstudier og eksamen. Finner ut litt mer etter det. Planlagt avreisedato er rundt 12. august.

Ønsker alle en riktig god sommer!

Legger med noen bilder fra goungene mine i Bolivia. For selv om jeg er i Norge er tankene fortsatt i Bolivia:-)

Hjemme igjen!

2009-05-26T15:06:00.001+02:00

Ville bare skrive at nå er jeg hjemme igjen på Haua. Kommer nok en oppdatering etterhvert...

2009-05-19T15:36:00.007+02:00

Akkurat nå sitter jeg på viru viru international airport og venter på flyet videre til Miami. Måtte betale straffeskatt fordi jeg har vært mer enn 3 måneder i landet (har jo tross alt ikke betalt skatt til Bolivia mens jeg har bodd her) og måtte også betale en avgift på 91 BOL fordi jeg hadde visum. Festlig. Koser meg her med misjonærfamilien amish fra USA som jobber i Sucre (er nok ikke det, bare ser sånn ut) og alt er bare bra. Har forøvrig besøkt kirken deres i Sucre og den er vel det vi kan kalle meget konservativ. Å fylle bensin på søndager er stor synd. Det er forresten dongeribukse også og kvinner skal selvsagt gå i kjole. Jaja. Snakkes kanskje i Miami! Abrazo

Hjemreise nærmer seg!

2009-05-15T15:12:00.009+02:00

På tide med en oppdatering kanskje?

Så hva har jeg gjort siden sist? Ikke overraskende har jeg igjen vært på sykehuset. Denne gangen med en liten gutt. Har blitt kjent med en meget fattig familie i løpet av oppholdet mitt her. De har 5 unger, har nesten ikke penger til mat og hele familien bor på ett rom. For et par uker siden ble minste mann i familien syk. Han ble verre og verre for hver dag. Hadde utslett over hele kroppen, høy feber og kunne tilslutt ikke gå. Fikk heller ikke i seg særlig mye mat og lå bare i sengen til foreldrene i mange dager. Selv om denne familien ikke har særlig mye penger tok de han med til sykehuset. Der snakket de med tre leger. Lege 1 sa at gutten kom til å dø og det eneste de kunne gjøre var å ta med gutten hjem og la han dø. Lege 2 sa at gutten var helt frisk og alt var i skjønneste orden. Lege 3 sa at det eneste håpet var å ta med gutten til en heksedoktor. Som dere ser var dette ingen enkel situasjon. Foreldrene tok gutten med seg hjem, men gutten ble verre og verre for hver dag. De var naturligvis veldig redde og ingen i familien fikk sove. Alle var bekymret. Jeg spurte Ana om det ikke var noe vi kunne gjøre for denne gutten så vi gikk hjem til dem og ba for familien en kveld. Neste dag var gutten bedre og han begynte å spise. Men han var fortsatt meget dårlig og kunne ikke gå.

Her i Bolivia er det slik at visst du ser fattig ut så får du aldri topp behandling i helsevesenet. For hvem skal betale regningen? Jeg, Ana og legen på Shalom tok derfor med gutten til en av de beste barnelegene i byen. Der ble han lagt inn på sykehuset med en gang og satt på behandling. Diagnose: han har mest sannsynlig fått i seg sprøytemidler som brukes på planter. Gutten er helt frisk i dag. Hadde han ikke fått behandling hadde han ikke vært i live nå.

Siden jeg ikke har vært så aktiv på oppdateringsfronten siden jul skal jeg nå skrive litt om det jeg har gjort.

Kirke: Før jul gikk jeg i en kirke som heter Iglesia Central. Trivdes forsåvidt her men valgte å skifte kirke etter jul da Iglesia Central ble litt for stor for meg. I februar var jeg så heldig at jeg fikk være med å starte opp en ny kirke - Centro familiar. Vi startet med 5 medlemmer, nå har vi snart pasert 100. Har en meget engasjert/karismatisk pastor som også jobber som pastor på mage/tarm sykehuset i byen (som faktisk er nr. 2 av alle magesykehus i Bolivia). Derfor har vi naturligvis mange medlemmer i kirken som også har/har hatt mage/tarm problemer. Er mange i denne kirken som har utrolig sterke vitnesbyrd. De aller fleste er jo nye kristne. F.eks. har vi to damer på godt over 70 år som tidligere var heksedoktorer. Utrolig sterkt å høre på hvordan disse damene ble frelst. Tidligere jobbet de for djevelen, nå tjener de Jesus.

Hadde i påsken dåp for de nye medlemmene som dere kan se på bildene under:

Har også gått i en annen kirke med flere ungdommer på min alder. Movimiento Cristiano celular (MCC). Dette må være en meget populær menighet for det er alltid helt fullt på møtene. Pastoren er fra USA så det vil si at han ikke bruker vanskelige ord på spansk i talen. Kjekt for en nordmann som ikke snakker flytende spansk:-) Møtene er også meget bra her. Med hillsong på spansk så går det ann å være aktivt med på lovsangen også! Denne menigheten har også en hjemmeside (veldig sjeldent i Bolivia) dere kan kikke på dersom dere snakker spansk: http://www.mcc12.com/. Er også litt informasjon på engelsk: http://www.mcc12.com/pastores.

Universitet: Før jul når spansken min ikke var helt på topp fikk jeg visstnok spørmål om jeg kunne tenke meg å undervise engelsk på universitetet. Tidligere når jeg ikke skjønte alt på spansk hadde jeg en tendens til å svare ja på det jeg ble spurt om og ikke skjønte. Det virket stort sett bedre enn å svare nei. Jeg svarte derfor ja til å undervise engelsk til pastor og misjonsstudenter på universitetet til Asambleas de Dios de Bolivia. Festlig. De kan jo ingen ting engelsk så nivået var ikke akkurat det jeg vil kalle høyt. Ble kjent med mange ungdommer på min alder vertfall så det var jo gøy.

Shalom: Det var barnehjemmet jeg reiste ned for å jobbe på og det er også her jeg brukt mesteparten av tiden min. Før jul og i januar jobbet jeg stort sett her hver dag. Etter at jeg brakk foten ble det litt mer problematisk i og med at jeg er avhengig av buss for å komme meg ut. Jeg var fortsatt med på bibelundervisning og misjonsgruppe med ungene/ungdommene men sluttet med undervisning i engelsk og data. De siste månedene har jeg stort sett jobbet med å få i gang fadderordning i Norge og skrive takkebrev til givere. I tillegg har jeg tatt mye bilder til barnehjemmet.

Hadde barnevelsignelse for de nye ungene sist uke. Koselig!

Hjemreise: Når jeg skal hjem er forstatt uvisst. Foreløpig kan det se ut som det kan skje allerede i morgen da det er umulig å få billetter til neste uke eller uken etterpå. Må nemlig være hjemme til 28 mai da jeg har eksamen da.

Fremtiden: Mange av dere har vært klar over det i mange måneder. Noen vet det ikke enda. Men i desember/januar begynte tanken på ett år til i Bolivia å komme. Ingenting har vært bestemt men dette har vært mitt bønneemne de siste månedene. Jeg har nå bestemt meg for at det er rett å reise tilbake for ett år til. Jeg er ikke ferdig med Bolivia. Jeg kommer til å fullføre min bachelorgrad i religion og interkulturell kommunikasjon ved å studere kristendom som fjernstudent.

Foten min: Takk til alle som har bedt for dette. Kirken her i Bolivia har også bedt om at jeg skulle bli bra igjen. Legen kunne på sist undersøkelse konstatere at han aldri hadde sett noen bli bra så fort etter den typen beinbrudd. Så det var jo en god nyhet!

Takk til alle som har bedt for meg. Jeg setter pris på det. Fint om dere også kan be for hjemturen. Så snakkes vi i Norge!

Abrazo

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Matt 6:33

Oppdatering

2009-04-29T23:30:00.000+02:00

Har i det siste blitt dårlig med innlegg her på bloggen. Må bare beklage. Kommer sterkere tilbake med innlegg nå. Litt av det jeg har gjort siden sist:

Først og fremst har jeg hatt besøk 2 uker. Det var koselig.

Litt bilder fra besøk av mamma og pappa:

Takk for noen koselige uker mamma og pappa!

I tillegg til besøk har jeg brukt ekstremt mye tid på sykehus. Ikke fordi jeg selv har vært syk, men fordi jeg har vært med som tolk. Har siden jul blitt kjent med 3 beinleger, magelege, spesialist i høydesykdommer, rabies spesialist, barnelege, tannlege, spesialist i kirurgi, fysioterapeut og allmennleger. Har i tillegg stiftet bekjentskap med de fleste sykehus i Sucre. Så dersom du har behov for sykehus i Sucre, er det bare å ta kontakt. Jeg har full oversikt.

Det med rabies legen er en ganske morsom historie så tenkte jeg skulle dele den med dere. Det har seg slik at vi har fått 2 nye volontører på barnehjemmet. En dag var den ene av disse voluntørene på joggetur i fjellet. Så har det seg slik at i det området bor det ganske mange hunder. Noen har hjem men de fleste er gatehunder. Disse hundene fungerer som vakthunder for de som bor der. Det er ikke veldig vanlig i boliviansk kultur å dra på joggetur så når det kommer noen joggende kan dette bli oppfattet som en trussel. Den ene hunden angrep derfor voluntøren på joggetur og hun fikk seg et lite hundebitt på låret. Nå er de fleste hundene her i Sucre rabies vaksinert og det har visstnok aldri vært noen her som har dødd av rabies. Men for sikkerhetsskyld tok jeg henne med til rabies spesialist.

Nå finnes det bare en rabies spesialist i Sucre og denne mannen var ikke meget hjelpsom. Han nektet å gi vaksine og sa at vi måtte finne hunden først. Dersom hunden døde i løpet av 2 uker måtte vi komme med hodet på hunden slik at de kunne få sendt det til La Paz. Dersom det viste seg at hunden hadde rabies skulle hun få vaksine. Prøvte å forklare legen at det ikke var lett å finne denne gatehunden igjen. Etter en lang diskusjon gikk han allikevel med på å gi vaksine. Selv om han syntes det var helt tåpelig. Morsom opplevelse vertfall.

Ellers så har jeg brukt tiden på å lese til eksamen. Er nå ferdig med den og det føles godt. Kommer med flere oppdateringer etterhvert. Har mer tid nå...

2009-03-23T14:09:00.002+01:00

2009-03-03T00:14:00.009+01:00

Er en del som har spurt hvordan i all verden jeg greide å brekke foten. Så her kommer hele historien. Det er egentlig en ganske morsom historie fordi jeg greide å brekke foten på sykehuset. Tipper at det ikke skjer så ofte. Men men.

Var med som tolk og hadde det litt travelt. Sprang derfor litt fort ned trappen og hoppet i det siste trappetrinnet. Har tydeligvis landet litt skjevt på foten fordi det gjorde ganske vondt når jeg skulle prøve å gå etterpå. Tenkte bare at det var en kraftig forstuelse for selv om det gjorde vondt så har jeg alltid tenkt at det å brekke foten er noe som gjør ekstremt vondt. Var allikevel litt bekymret i og med at jeg hørte en knekkelyd i foten i det jeg landet. Det er jo sjeldent et godt tegn. Legen gikk rett bak så prøvte så godt jeg kunne å gå normalt og siden vi hadde det litt travelt var det bare å gå videre. Men måtte til slutt sette meg ned da jeg holdt på å besvime. I og med at vi var på det verste sykehuset i byen kom jeg meg fort ut derfra. Har hørt mange skrekkhistorier fra dette sykehuset så det fristet ikke å søke hjelp her. Dessuten var jeg fortstatt veldig sikker på at foten bare var kraftig forstuet.

Gikk hjem og slappet av et par timer. Var ikke helt lett å gå opp til rommet mitt (har rom i 3 etasje) men greide det nå til slutt. Da foten ikke var bedre etter 8 timer (hadde også en litt rar form) ringte jeg til Ana (min reservemamma her i Bolivia). Hun var som vanlig overbeskyttende og selv om hun var på arbeid (er lærer på pastorutdanningen) kom hun med en gang. Ville i utgangspunktet ikke til legen men hadde ikke noe valg ifølge Ana. Bare det beste sykehuset var godt nok og hun ringte rundt til alle kontaktene hun hadde for å finne det beste sykehuset og den beste bein legen. Det viste seg at den beste bein legen i byen var i et møte så da gikk vi til det det sykehuset som var nest best. Clinica accidental eller noe i den duren (ulykkelsesklinikk på norsk). Hadde ikke røntgen her (ganske utrolig i og med at det tross alt er et sykehus for ulykker) så måtte til andre siden av byen for å få ordnet dette. Dr. Clive (som hadde spesialistutdanning fra London) kunne konstatere at beinet var brekt og gips i 6 uker + ingen aktivitet var løsningen. Ble allikevel litt mistenksom når han sa at jeg ikke trengte å gipse foten men dersom jeg ikke gjorde det måtte jeg operere og foten ble kanskje aldri god igjen. Hvilken lege sier sånn?

Da de ikke hadde gips på sykehuset bar det til nærmeste apotek for å kjøpe det. På veien til apoteket traff vi misjonær Nutt og han sa at vi måtte gå til Dr. Torres heller da det er den beste bein legen i Sucre (han som var i møte). Siden misjonær Nutt er venn med Dr. Torres fikk han time dagen etter da han skulle være i møte resten av kvelden. Ble så sendt til det sykehuset Dr. Torres jobber på for å få smertestillende (selv om foten egentlig ikke gjorde veldig vondt). Her ble jeg med en gang tatt i mot av en annen bein lege og han hadde samme diagnose som lege nr. 1. Eneste forskjellen er at denne legen mente 5 uker med gips var nok. Tenkte at han kom til å skrive ut en resept på smertestillende tabletter men neida der tok jeg feil. I Bolivia er det smertestillende i sprøyteform som gjelder. Visste ikke hva tabletter på spansk var (har aldri fått bruk for det ordet før) så prøvte desperat med tablettos eller noe i den duren. Haha. Legen skjønte nå til slutt hva jeg mente. Men i følge legen virker ikke tabletter på den typen smerter. Ja ja. Måtte bare gi opp å diskutere til slutt. Nå må det nesten nevnes at sykehuset verken hadde medisin eller sprøyter så måtte til nærmeste apotek for å finne dette. Morsomt. Vet ikke hva han gav meg men det virket vertfall for hadde ikke vondt i foten de neste to dagene.

Neste morgen bar det av sted til Dr. Torres. Måtte igjen til apoteket, denne gangen for å kjøpe inn gips. Det er visst ikke vanlig med utstyr på sykehusene her. Lurer på hva fattige folk gjør når de trenger akutt behandling? Var ganske fornøyd med denne legen for han sa 4 uker med gips. Sånt liker jeg:-). Dessuten monterte han sko på gipsen og sa at det var bare å gå mest mulig.

Så det var historien om hvordan jeg greide å brekke foten. Kan nevne at foten kjennes ganske god ut nå og satser på at den er helt god til mamma og pappa kommer om to uker:-)

Litt bilder fra tur til landsbygda:

Likte denne bilen:-)

Casa Levi fra Shalom!

Har faatt provt meg som bryllupsfotograf!

2009-03-01T15:28:00.004+01:00

Her ser dere resultatet. Brudeparet var vertfall veldig fornoyd og jeg har allerede faatt flere bestillinger. Haha...

Blir nok ikke noen innlegg her paa en stund!

2009-02-14T15:39:00.003+01:00

Aarsak: en stykk gipset fot! Kommer sterkt tilbake om 4-6 uker (kommer litt ann paa om lege 1, 2 eller 3 hadde rett). Det er en ganske morsom historie bak dette og skal prove aa faa lagt den ut etter hvert. Snakkes!

Litt bilder fra jul og nyttår

2009-02-05T17:49:00.004+01:00

Er litt sent ute med oppdateringer. Kommer forklaring til bildene en annen dag!

Er pachamama og jomfru Maria samme person?

2009-01-27T16:41:00.006+01:00

Det mener størstedelen av Bolivias katolikker at de er…

Hvorfor er det viktig å drive misjon i Bolivia som jo er et katolsk land? For katolikker er vel kristne? Er det ikke viktigere å drive misjon i land som ikke kjenner evangeliet?

I Bolivia hører 95 % av befolkningen til den romersk-katolske kirke og omtrent alle bolivianere tror på Gud. Men selv om de fleste tror på Gud er det fortsatt mange som ikke vet hvem Jesus er. Problemet i Bolivia og mange andre land i Latin-Amerika er at den katolske tro er blandet med naturreligioner som bolivianerne hadde før spanjolene introduserte katolisismen. Dette kalles synkretisme (religionsblanding). Dette kan vi se eksempel på inne i gruvene i Potosi. Ved inngangen til gruvene er det som regel et bilde eller en figur av jomfru Maria. Hun blir tilbedt av arbeideren før de går inn i gruvene. Når de kommer langt nok ned i gruven er det el tio, underverdenens gud som styrer. Det er viktig å tilbe han, gi han kokablader og alkohol, fordi da vil han passe på dem og hjelpe dem på veien til rikdom. Det er bare katolisismen som har akseptert og tillater denne sterke synkretismen. De evangeliske kirkene praktiserer ikke dette.

I den andinske kosmologi er det pachamama (jordgudinnen) som er i sentrum. Hun er den mest hellige gudinnen og det er henne det blir ofret mest til. Pachamama blir ofte assosiert med jomfru Maria og mange ser disse to som en og samme gudinne. Pachamama holder til i bakken, og gir liv til alt som vokser; både planter, dyr og mennesker. I underverden, langt under bakken bor gudene som styrer jordens indre og som råder over metallene. I himmelen bor Gud som er universets skaper og i fjellene bor fjellgudene, som er samlinger forfedrenes sjeler. Fjellgudene har skapermakt. Deres viktigste jobb er å skaffe vann.

Det er spesielle dager og måneder som er satt av for seremonier og ofringer. Den første og siste fredagen i måneden er vanlige offerdager som oftest blir innledet med et besøk i den katolske kirke. Den første fredagen i måneden er satt av til de som vil ofre for å sikre at butikken eller arbeidet skal gå bra. Disse dagene går menneskene ofte til messe i kirka på morgenen, for siden å gjøre ofringer til pachamama i hjemmene. Dette viser hvor sterk synkretismen er. Begge religionene må praktiseres for å gjøre seremonien fullendt.

Men når man skal ofre til pachamama hjemme kan man ikke gjøre det hvor som helst. Da må man først få hjem en spesiell person som kan finne ut hvor i huset pachamama er og hvor hun er mottakelig for ofringer. Når man brenner offerfatet inne i huset er det viktig at røyken holdes inne. Så må du ta offerfatet til døra og se om røyken går inn eller ut. Hvis røyken går inn i huset tyder dette på at man har lyktes med ritualet.

Katolikkene skvetter også alkohol eller blod på jorda eller andre objekter som skal velsignes. Det er vanlig å helle litt alkohol (formet som et kors) i alle fire hjørnene, for å beskytte hjemmet mot onde energier og for å få fred i huset. Dette er vanlig å gjøre i bilen og spesielt rett før man skal ut på en reise for å unngå ulykker og kjøre trygt. Dette er gamle ritualer som fremdeles utføres av en stor del av befolkningen. De mest tradisjonelle utfører dette på alt de eier. Det kan være huset, bilen, senga, o.s.v. Mange er også litt redde for hva som kommer til å skje hvis de ikke gjør ritualer. Da kommer kanskje pachamama til å straffe dem. Men hvis man av en eller annen grunn blir forhindret fra å gjøre ritualer, må man ha en god unnskyldning. Da vil pachama vise sin forståelse, og man vil ikke bli straffet. De katolske prestene er ofte med på disse ritualene og mange utfører det hjemme også.

Evo Morales (el presidente) og hans partimedlemmer gjør ritualer åpenlyst i regjeringen for å støte bort onde energier og for å vise sin takknemlighet til jordgudinnen. Han utfører også ritualer før en reise for å få beskyttelse. Han vil gjeninnføre de gamle tradisjonene som var vanlige i Bolivia for en tid tilbake. Og det har han også klart nå. Bolivianerne stemte søndag over en ny grunnlov som gjør pachamama (andinske naturreligioner) til offisiell religion i Bolivia. El presidente har også planer om å stenge landet for misjon. Hørte nettopp om at alle amerikanske misjonærer har fått brev om at de bør forlate landet. Venter spent på fortsettelsen...

Barnevelsignelse og barnedåp

2009-01-20T19:56:00.003+01:00

Desember er visst måneden for det. Først ble Solveig Kamila døpt (var 18 nordmenn tilstede), så ble Nicole Joyce velsignet.

Kommer flere bilder og flere historier neste uke. Har hatt det ekstremt travelt og i natt reiser jeg til Oruro (8 timer med buss). Skal på landsbygda og besøke kirker der. Fint om dere kan være med å be for turen. Snakkes!

Naboen tok litt av med julepynten i år

2009-01-20T19:55:00.000+01:00

Visumet er i boks:-)

2009-01-20T19:49:00.003+01:00

Og jeg kan være i landet frem til 8 januar 2010:-)

59 fingeravtrykk måtte til (som sagt så holder det ikke med 1) men er meget fornøyd nå. Alt ordner seg for den som har tolmodighet!

Helligtrekongersdag

2009-01-06T18:44:00.004+01:00

I dag er det en spesiell dag her i Bolivia. De feirer nemlig helligtrekongersdag. Dette feirer de vel i alle katolske land regner jeg med, men er ikke helt inne i katolsk teologi så vet ikke hvorfor de feirer dette. Her i Bolivia blir dette feiret på en helt spesiell måte. Fikk helt sjokk i dag tidlig når jeg så folkestrømmen som var på vei til messe i de katolske kirkene. Alle bærer nemlig på en dukke som forestiller Jesus som baby! Denne tar de med i kirken der dukken blir døpt eller velsignet av presten. Mange hadde også med et bilde av Jomfru Maria og noen hadde med en dukke som forestilte paven. Hadde ikke med kameraet så fikk ikke tatt bilder men skal prøve i kveld når det er kveldsmesse. En meget spesiell opplevelse...

Et bilde av dukkene de bærer på:

Litt matbilder fra jul

2008-12-31T19:28:00.002+01:00

Da mamma har vært litt bekymret om jeg har fått skikkelig mat i julen måtte jeg nesten legge ut litt matbilder. Så slapp av mamma, jeg greier meg. Men jeg gleder meg til du skal lage ribbe neste jul:-) Og forresten. Folkene her nede vil gjerne smake norsk mat, men du vet hvordan mine kunnskaper om matlaging er. Har derfor lovet dem kjøttkaker når du kommer. Håper det er greit???

På julaften var det først risengrøt sammen med de norske jentene. Etterpå spiste jeg kylling og potetstappe på barnehjemmet.

På 1. juledag hadde vi picana på barnehjemmet. Det er det bolivianerne spiser i julen. Picana består av suppe med grønnsaker, mais, poteter, kylling, kjøtt og ost? Kjempegodt egentlig.

Julehilsen

2008-12-24T17:52:00.004+01:00

Her kommer en liten julehilsen fra Sucre, Bolivia. Det er ikke mye som minner om norsk jul her nede. I dag var det godt over 20 grader og ikke noe snø i sikte. Men det har dere kanskje ikke i Norge heller?

Nå har jeg faktisk vært her i over 2 måneder og tiden har gått kjempefort. Det er svært få dager jeg har kjedet meg. Har ikke jobbet så mye frem til nå for planen har vært å få kontroll på spansken først. Uten skikkelige spanskkunnskaper er det ikke så mye jeg kan bidra med. I går var jeg ferdig med all spansk grammatikk og fullførte språkkurset. Det føltes godt. Spansk grammatikk er kjedelig i lengden visst noen lurer på det. Ifølge min spansklærer har jeg på to måneder gått fra nybegynner nivå til avansert nivå så det ble jeg glad for å høre. Er fortsatt mye igjen å lære så kommer nok til å ha et par timer i uken med spansk fortsatt. Men nå forstår jeg hvertfall hele talen i kirken så det er jo en stor forbedring:-)

Selv om hovedfokuset disse månedene har ligget på språklæring har jeg smått men sikkert begynt å jobbe også. Mine arbeidsoppgaver har vært engelskundervisning og dataundervisning. I tillegg har jeg vært med på bibelundervisning med de minste ungene og misjonsgruppe med ungdommene. Dette kommer jeg til å være mer med på nå som spansken er mer under kontroll. Det er mange av ungdommene på barnehjemmet som har lyst å reise ut som misjonærer og det blir de også oppmuntret til å gjøre. Vi har derfor en gang i uken misjonsgruppe med disse. Da snakker vi om hva Bibelen sier om misjon, hvordan vi kan forberede oss til å bli misjonærer og vi ber også for de misjonærene som er sendt ut fra Assemblies of God her i Bolivia. I tillegg snakker vi om misjonssituasjonen i forskjellige land og vi ber også for landene. Veldig spennende å være med på dette viktige arbeidet.

En gang i uken jobber jeg på et offentlig katolsk barnehjem. Hadde egentlig ikke trengt å jobbe her siden jeg aldri fikk den godkjennelsen jeg trengte fra SEDEGES, men velger allikevel å gjøre det siden jeg ser at de trenger meg. Det er et barnehjem for ca 40 unger i alderen 0-8 år og jeg jobber med de minste ungene fra 0-2 år. Det er svært utfordrende. Sist lørdag var det bare jeg og en ansatt som var med de minste ungene. Det er 9 babyer fra 0-1 år og 10 unger fra 1-2 år. Siden vi bare var to stk var det ingen til å ta opp de minste babyene. De lå derfor i sengene sine hele dagen. Når jeg kom gikk også hun andre som var på jobb og jeg var i 1 time alene med ungene fra 1-2 år. Dere kan selv tenke dere hvordan det var når alle ungene grein samtidig. Dette er et av de beste offentlige barnehjemmene her i Sucre og det skremmer meg, for ungene får på ingen måte den kjærligheten de trenger. De har en flott statue av Jomfru Maria på barnehjemmet, men hva hjelper det? Når de ikke har forstått hva kjærlighet er?

Vær med å be for disse barna. De trenger alle sammen en adopsjonsfamilie og det er deres eneste håp. Dersom de ikke får en familie som vil adoptere dem før de er 8 år blir de flyttet til gutte- og jentehjem her i Sucre. Og dersom dere leste innlegget mitt om de barnehjemmene vet dere at det på ingen måte er et godt alternativ. Nå lurer dere kanskje på hvorfor vi ikke kan ta dem til Shalom? Sannheten er at siden vi er et kristent barnehjem vil ikke den katolske kirke at barna skal vokse opp her. Da er det bedre at ungene får vokse opp på dårlige offentlige barnehjem.

Som dere sikkert forstår er ikke den katolske kirke og de evangeliske kirkene særlig gode venner. Men det er ikke de eneste som ikke er venner. Jeg har i det siste oppdaget at pinsekirkene og de lutherske kirkene ikke har forståelse for hverandre. I Norge er vi enige om at vi har forskjellige syn på dåp og ferdig med det. Sånn er det ikke her. Siden en av de lutherske kirkene her i byen har veldig godt ungdomsarbeid har jeg vært med litt her. Har vært på gudstjenester her også men det fikk jeg ikke noe ut av. Men ungdomsmøtene er bra. Så treffer jeg en av lederne i kirken her en dag. Han spør hvorfor jeg ikke kommer på søndagene. Jeg svarer da at jeg går i en annen kirke. Han spør hva denne kirken heter og jeg svarer Iglesia Central. Da får mannen sjokk. Hvordan i all verden jeg kan gå i en ikke luthersk kirke? Jeg blir litt sjokket, hadde jo på ingen måte forventet dette. De må jo vær fornøyde så lenge folk er kristne tenker jeg. Selv om han ikke sa det direkte ga han vel utrykk for at jeg ikke var velkommen i kirken mer. Så sånn er det. Med sånn innstilling er det kanskje ikke så rart at den lutherske kirken her i Sucre bare har ca 1000 medlemmer og 3 kirker. Pinsekirken har til sammenligning over 30 kirker og over 10 000 medlemmer.

Det er kjekt å feire jul her i Bolivia sammen med familien min på Shalom. I Norge har julen blitt en materialistisk feiring der det å kjøpe flest og dyreste julegaver har blitt det viktigste. Nå har de riktignok pakker her også, men det blir på en annen måte. Her blir ungene glade for en pakke. Hvor mange unger i Norge hadde vært fornøyde dersom de bare fikk en pakke? Mange av ungene på Shalom har aldri feiret jul før så jeg gleder meg utrolig mye til å feire sammen med dem i dag. Sist uke fikk vi en ny jente på 8 år (alderen er nok feil for hun ser mye eldre ut). Hun er søster til en av guttene på barnehjemmet og han fant henne når han skulle besøke familien sin. Øynene var blodrøde og hun hadde blåmerker rundt øynene og ellers på kroppen. Det var egentlig ingen tvil om hvordan hun var blitt behandlet av foreldrene sine. I en uke har hun ligget på sykehuset, legen sa at dersom hun hadde kommet to dager senere hadde hun ikke levd i dag. I dag blir første gang hun feirer jul.

Men nå må jeg gå. Skal som sagt feire julen på Shalom og skal også overnatte der. Så det blir koselig. Skal legge ut noen bilder her etter jul. Jeg ønsker dere alle en velsignet jul og ikke glem hvorfor vi feirer jul oppi alt pakkestyret: ”For i dag er det født dere en Frelser i Davids by, Han er Kristus, Herren”.

Abrazo

2008-12-20T21:46:00.004+01:00

Sist søndag ble 23 stk døpt i kirken jeg går i. Neste måned skal enda flere bli døpt så det er ingen tvil om at det er stor vekst i kirkene her nede. Er over 500 medlemmer i kirken jeg går i og totalt er det over 10 000 medlemmer i Assemblies of God kirkene her i Sucre. Gloria a Dios!!!

Han gutten dere ser på bildene nedenfor er fra barnehjemmet.

Veien til boliviansk visum – visa de cortesia (volontørvisum)

2008-12-18T18:07:00.006+01:00

Har nå selv gått gjennom hele prosessen med å få volontør visum (frem til den delen der du gir ifra deg passet og faktisk får visum) og tenkte ved hjelp av denne ”oppskriften” at jeg kanskje kan hjelpe andre som er i samme situasjon. Det å søke om boliviansk visum er en tidkrevende prosess men jeg håper dette skrivet kan hjelpe deg slik at du får visum på kortest mulig tid. Det er i utgangspunktet samme prosessen uansett hvilken by du bor i men det finnes diverse lokale varianter. Dette er derfor først og fremst en oppskrift for de som bor i Sucre.

Ett tips: Ingen av kontorene har kopimaskin så husk å kopiere før du kommer. Dersom du ikke har kopiert finnes det alltid en kopisjappe utenfor kontoret men du sparer tid på å kopiere på forhånd (absolutt alt må kopieres).

Her er listen over det du må skaffe:

En tolk
Dersom spansken ikke er helt på topp er dette det første du må skaffe deg. INGEN på de offentlige kontorene snakker engelsk og når de begynner å spørre deg om innviklede ting på spansk kommer du til å takke tolken din. Dessuten kjenner bolivianere systemet og de kan komme med tips underveis. Jeg hadde aldri funnet fram og greid å ordne dette på egenhånd.

Formulario de solicitud
En offisiell søknad fra advokat som sier hvorfor du trenger visum. Koster 20 kr og alle advokater kan skrive dette brevet. Husk å adressere brevet til ”Directora Nacional” og ikke ”Directora Distrital”. Da må du skaffe nytt brev.

Pasaporte vigente
Passet ditt.

Fotocpias de pasaporte, de la pagina de fillacion, sello de entrada y/o ultima visa
Kopi av passet og stempelet som du fikk da du landet i Bolivia. Den grønne lappen må også kopieres. Ta en del kopier. Alltid greit å ha.

Acredita las actividades que realizara en el pais, especificando su duracion
I utgangspunktet skal arbeidsplassen din kunne skrive denne søknaden. Men av en eller annen grunn ville ikke immigrasjonen her i Sucre godta det. Måtte derfor få sjefen på SEDEGES (sosialkontoret/barnevernet) til å skrive denne søknaden og det ville han ikke siden jeg jobbet på et privat barnehjem. Er mer eller mindre umulig å skaffe dette brevet med mindre du har veldig gode kontakter og jobber fulltid på et offentlig barnehjem så lykke til.

Certificado de antecedents expedido por la PTJ (solo mayors de 16 años)
Et dokument fra lokalpolitiet her i Sucre som bekrefter at du ikke er kriminell. Koster 25 kr for denne politiattesten og det må betales i en bank. Er bare 1 bank som er godkjent (tror jeg) og den ligger i denne gaten: Esquina Calle San Alberto y Calle España. Dersom du går til politistasjonen tidlig på morgenen får du dokumentet dagen etterpå. Politistasjonen ligger i Calle Loa (Transito).

Certificado de antecedents expedido por la INTERPOL (solo para mayores de 16 años)
Et dokument fra Interpol som sier at du ikke er ettersøkt for noe i Norge. Her må du ta med kopi av passet og stempelet du fikk da du kom til Bolivia + den grønne lappen. Ta også med 1 bilde i størrelse 3x3 med RØD bakgrunn. Må også ha med et brev fra din arbeidsplass på at du jobber der. Koster 10 kr og det ferdige dokumentet kan hentes dagen etterpå. Interpol kontoret ligger i Calle España (det bygget med mange politimenn utenfor). Ta med papir, her må du nemlig ta fingeravtrykk. Og nei, det holder ikke med en finger.

Registro domicillano expedido por la PTJ
Dette ordnes på samme plass som politiattesten, altså på politistasjonen her i Sucre. Skjemaet som skal fylles ut henter du og betaler på kopisjappen rett nedenfor politistasjonen (1 kr). Dette skjemaet fyller du ut sammen med husverten. For å få dette dokumentet må du først ordne:
• Kopi av 2 personer som du kjenner sin I. D (“carnete”). Disse personene er vitner på at du bor der du bor og de må både skrive under på lappen du fyller ut og på kopien av I. D kortet.
• Kopi av bevis på at elektrisitet og vannregning for huset du bor i er betalt.

Dokumentet koster 13 kr og dette må også ordnes i samme banken som politiattesten. Kan hentes dagen etterpå.

Certificado medico que acreditaque el solicitante no adolece de enfermedad infecto-contagiosa
En legeattest som sier at du har god helse og ikke har noen smittsomme sykdommer. Er bare hospital Santa Barbara som er godkjent av immigrasjonen. Gå derfor til dette sykehuset for å få ordnet dette. Dersom du går til en annen lege/sykehus risikerer du å måtte ta alle prøvene på ny fordi immigrasjonen ikke godkjenner sertifikatet ditt. Jeg brukte 4 dager på å skaffe dette dokumentet men dersom du følger denne oppskriften er det mulig å gjøre det på en dag:
1. Først må du kjøpe et dokument som heter certificado medico. Dette får du kjøpt på Colegio Medico som ligger i denne gaten: Calle Saiz N 273. Dokumentet koster 25 kr.
2. Møt opp rundt kl 9 på morgenen fastende. Betal 20 kr for å komme til ”medico interna”. Legen vil da gi deg en liste du tar med til laboratoriet og en liste du tar med til røntgen. Hvor mange prøver du må ta (og hvor mye du må betale) kommer helt an på hvor mye legen du går til vil tjene. Kl 16 kan du komme tilbake å hente prøvesvarene. Du må selv hente prøvesvarene på laboratoriet og på røntgenavdelingen. Gå så tilbake til legen og gi prøvesvarene til han. Husk å ta med sertifikatet som han skal fylle ut. Dersom alt er i orden skriver han under på det med en gang.
3. Når du har fått sertifikatet av legen går du til direktøren på sykehuset og får det legalisert der. Dette koster 20 kr.

Carpeta de tramne
Dette får du på immigrasjonen.

Fotografia 4x4
2 bilder med RØD bakgrunn i størrelse 4x4.

Sticker correspondiente
Dette får du på immigrasjonen.
   
Du må også skaffe en mappe til å ha alle papirene i. Denne må være gul og den koster 1 kr.

Når du har alle dokumentene går du til immigrasjonen og starter visum prosessen. Dersom du bruker mer enn 90 dager på å samle alle papirene du trenger (ting tar tid i Bolivia) må du betale 12 kr i bot for hver dag som går etter at turistvisumet har gått ut. Bortsett fra det er det ikke noe problem å bli forsinket (Bolivia er landet der alt kan vente til i morgen og så lenge du betaler ordner alt seg). Før du gir ifra deg dokumentene pass på at du har kopi av alt i tilfelle de mister dem (det kan faktisk skje). Passet ditt kan i verste fall bli på immigrasjonen i 4-5 måneder (må sendes til La Paz) så husk kopi av det og pass godt på kvitteringen fra immigrasjonen om at passet ditt er der. Ta også vare på ALLE kvitteringer du får underveis. Du vet aldri når du får bruk for dem. Lykke til!

Når du har samlet inn alle papirene og innser at brevet fra SEDEGES er umulig å skaffe er det bare å finne frem sparepengene. Da må du nemlig betale over 4000 kr for et annet visum. Til dette visumet trenger du enda flere papirer i tillegg til de du allerede har. Så nå er det bare å finne frem det du har av tålmodighet. Igjen så ønsker jeg deg lykke til! Og ikke glem at Bolivia egentlig er et flott land:-)

Ukeplan

2008-12-10T21:12:00.008+01:00

Har det egentlig litt travelt fortiden. Men det er fint å ha noe å gjøre også. Har fått faste oppgaver på Shalom nå (skriver mer om det senere) og har fortsatt endel spansk. Så dagene går egentlig ganske så fort. På kveldene gjør jeg spansk lekser og så prøver jeg å lese litt pensum innimellom også.

Mandag
08.30-12.30: Spansk
15-18: Shalom

Tirsdag
08.30-12.30: Spansk
15-18: Shalom

Onsdag
08.30-12.30: Spansk
15-18: Shalom

Torsdag
08.30-12.30: Spansk
15-18: Shalom

Fredag
08.30-12.30: Spansk
15-18: Shalom

Lørdag
08.30-12: Offentlig babybarnehjem
18-21: Ungdomsmøte i kirken

Søndag
13-19: Shalom
19.30-22: Møte i kirken

Babybarnehjemmet

Boliviansk bryllup

2008-12-06T23:36:00.006+01:00

I går og i dag var jeg i bryllup til mine to gode venner på Shalom: Gabriel og Norma. Her i Bolivia må du først gifte deg på et offentlig kontor og så kan du gifte deg en gang til i den kirken du ønsker.

Papirer må som vanlig skrives under på, kopieres og skrives mer under på!!!

Vi var ikke så veldig mange i det første bryllupet kan du si

I dag var det den offesielle vielsen med familie og venner tilstede. Det er det vakreste bryllupet jeg noen gang har vært i og det beviser egentlig bare at det ikke er penger som gjør om et bryllup blir vellykket eller ikke. De ville heller innvitere hele familien og vennene sine framfor et dyrt bryllup og det er jo akkurat slik brylluper bør være.

Utrolig flotte blomster

Vielsen hadde de på en restaurant her i Sucre

Guttene på Shalom stilte opp som brudesvenner

Og jentene stilte opp som brudepiker

Misjonær og pastor Nutt stod for vielsen

Her har dere familien. Bestemor på 86 var også med

Shalom familien

Kaken (som faktisk var veldig god)

Av foreldrene fikk de ett kjøleskap

Hvem blir nestemann ut?

Ana, Gabriel, Norma og jeg

Bilder!!!

2008-12-06T23:17:00.001+01:00

Ungene mine på Shalom. En helt annen hverdag enn de ungene som bor på offentlige barnehjem...

Skoleavslutningen - Noahs ark

2008-12-04T17:06:00.005+01:00

Det er mange ting i dette landet som ikke fungerer og en av tingene er sosialsystemet. For det første er det korrupt og for det andre er alle folkene som jobber på sosialkontoret her i Sucre advokater. Ingen av dem har erfaring fra sosialt arbeid. Det er jo et fantastisk bra utgangspunkt. De siste dagene har jeg besøkt 2 offentlige barnehjem. Og for å si det mildt så fikk jeg sjokk over det jeg så. Har jo visst at alle barnehjem i Bolivia ikke har Shalom standard men at det var så graverende som det faktisk var, det hadde jeg på ingen måte forventet. Skal prøve å forklare hvordan det var men det blir ikke lett. Tror ikke at det går ann å forstå dersom du ikke selv har besøkt disse barnehjemmene.

Barnehjem 1 som jeg besøkte var et guttehjem for ca 55 gutter i alderen 3-17 år (ingen visste helt sikkert hvor mange som bodde der). Det er tydelig at det en gang i tiden har vært et stort og flott barnehjem men nå så var det skikkelig forfalt. De har nok ikke hatt penger til oppussing de siste 10 årene for malingen var flasset av, alle lekene ute var ødelagte (inne hadde de nesten ingen leker), dørene gikk det ikke ann å lukke skikkelig, taket så ut som om det skulle falle sammen hvert øyeblikk og det var nok en god stund siden de hadde vasket for det luktet tiss overalt. Jeg er fortiden forkjølet så luktesansen er ikke helt på topp men tisselukten kjentes veldig godt. Var ikke mange personer som jobbet der, kanskje 10 stk totalt og det var tydelig at de jobbet der for pengene sin del, ikke for at de ønsket å hjelpe ungene. Det var egentlig ingen som brydde seg om å lære ungene forskjell på galt og rett og det var heller ingen til å klemme ungene når de hadde behov for en klem. Mange av ungene hadde bare ett sett med klær og når de tisset på seg var det ingen som skiftet på dem. Soverommene bestod at 4-5 køysenger, madrassene hadde ikke laken. Og som ellers på barnehjemmet luktet det tiss. Det var ingen leker på rommene, ingen klesskap, ingen bilder på veggene og det var gitter på vinduene. Barnehjemmet så egentlig mer ut som et forlatt fengsel fra 1930 tallet. Det var bare så vidt de hadde penger til mat.

Kan jo nevne at det er sosialkontoret som skal fordele penger til barnehjemmene og at de har hatt flere dyre turer rundt i Bolivia den siste måneden. Prioriteringene er ikke helt på plass.

På barnehjem 2 bodde det egentlig bare jenter. Det skulle i utgangspunktet være et barnehjem for jenter som tidligere hadde vært med i gjenger. Derfor var det også her gitter på vinduene slik at de ikke skulle rømme og det var knuste flasker på muren rundt barnehjemmet i tilfelle de ville rømme denne veien. Dette er jenter som har en ganske så vankelig kriminell bakgrunn. Men så kommer det geniale som sosialkontoret har gjort. Alle babybarnehjem her i Sucre er fulle, derfor har de plasert babyer og småunger sammen med de tidligere kriminelle jentene som er desperate etter å rømme. For noen gode rollemodeller de er for småungene. Som om ikke det var nok har de også plassert psykisk utviklingshemmede unger på barnehjemmet. Det finnes jo ikke noe tilbud for dem andre plasser. Også dette kunne minne om et fengsel. Alle nye jenter ble plassert i et "fangehull" i kjelleren på barnehjemmet uten vinduer og med hengelås på døren. Det kunne jo være de hadde noen smittsomme sykdommer. På dette barnehjemmet lå de 11 stk på hvert rom. De hadde ikke penger til bleier til babyene, de fikk derfor bare ny bleie på natten. Siden det var lite personell her var det stort sett jentene som tok seg av de små ungene. Og måten de oppdro dem på: de hadde en stokk og truet med å slå dem visst de ikke lyet. (Om de faktisk slo noen gang er uvisst). Mange av ungene hadde lus og ingen brydde seg saerlig mye om det egentlig.

Jeg tenker på at dette hadde vært alternativet for ungene på Shalom. Og det skremmer meg. Jeg har så lyst å gjøre noe for disse barna, men jeg føler meg så maktesløs. Det er ikke mulig for en person å forandre et system som absolutt ikke fungerer.

Fint om dere kan være med å be for disse ungene.

Veien til boliviansk visum - del 5

2008-12-03T20:04:00.005+01:00

Har nå fått avslag på søknaden min om volontørvisum. Brevet fra SEDEGES ble ikke godkjent. Så sånn er det. Siden jeg var i Bolivia i påsken kan jeg bare være her 60 dager nå, har nemlig kommet nye regler - maks 90 dager per år. Så det vil si at jeg må ut av landet før 23 desember og ikke kan komme inn igjen før i 2009. Dersom jeg ikke finner en løsning kjapt ser det ut som om det blir norsk jul i år også.

Mannen på immigrasjonskontoret foreslo at jeg kunne søke på katolsk visum eller noe i den duren. Bare ett problem: jeg er jo ikke katolikk. Men ifølge mannen på immigrasjonskontoret var ikke det noe problem. For et bra system, dersom du er katolikk får du visum uten problemer. Den katolske kirke har god innflytelse her i landet kan en trygt si.

Hvor mange bolivianere trengs det for å finne ut hvorfor vi ikke har vann?

2008-12-03T15:43:00.002+01:00

Lurer litt på det for sist uke var vi uten vann i noen dager og ringte vannverket. Hvor mange vannmenn tror dere kom? Det kom faktisk en lastebil med minst 10 bolivianere. Ikke værst. De er flinke til å ha mange folk i arbeid i dette landet.

Det viste seg senere at årsaken til at vannet forsvant var at vi hadde skrudd av hovedkranen. Litt flaut. Men så var det nå kanskje ikke et sjakktrekk å plasere hovedkranen i dusjen rett ved siden av kranen til dusjen. Ja ja...

2008-12-01T18:37:00.007+01:00

I går var det første søndag i advent og det ble feiret hele dagen i casa noruega. Hadde risengrøt til middag og vafler med brunost og syltetøy fra Norge senere på kvelden. Norsk julemusikk ble spilt og ett lys ble tent. En veldig bra dag. For selv om jeg er i Bolivia er det nå fortsatt mulig å få litt førjulsstemning. Jeg ønsker dere alle en velsignet adventstid!

Ferdiglagte gjerninger

2008-11-25T18:36:00.008+01:00

Hmm. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Opplever så sykt mye og har bare muligheten til å skrive ned en brøkdel av opplevelsene her. Men men, skal prøve så godt jeg kan.

Mange har spurt om jeg har fått visum nå, det har jeg altså ikke. Fant ut at jeg ikke gadd å betale 4000 kr for boliviansk visum når det fantes ett alternativ som var "gratis". Det er ikke pengene det står på, dette er i høyeste grad en prinsippsak. Jeg er sta som ett esel, er fullstendig klar over det. Tingen er at dersom jeg betaler 4000 for visumet så bidrar jeg til korrupsjon. Jeg bidrar til et system som fungerer på den måten at dersom du betaler så ordner alt seg. Og det kan jeg rett og slett ikke være med på.

Derfor er jeg nå tilbake til alternativ 1 igjen: volontørvisumet. Har også funnet en løsning på problemet med at passet mitt må sendes til La Paz og bli der i 4 måneder. Vi har nemlig et norskt konsulat i La Paz. Og dette konsulatet kan utstede nødpass i nødstilfeller. Så dersom jeg må hjem til Norge burde ikke det være noe problem. Har uansett ikke tenkt meg ut av landet med det første så satser på at det ordner seg.

Har i det siste lurt på hva i all verden jeg skal gjøre her i Sucre. Ja, jeg jobber på Shalom, men det kryr ikke akkurat av arbeidsoppgaver der. Har lurt litt på hvorfor Gud egentlig sendte meg her, hva hans plan er. I bibelen kan vi lese:

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Ef 2,10

For to dager siden fant jeg ut hva disse ferdiglagte gjerningene kan være. For å få visum må jeg nemlig ha ett brev fra direktøren på Sedeges som godkjenner meg som volontør. Immigrasjonen hadde helt rett når de sa at dette var vanskelig å få, han ville nemlig helst ikke gi meg godkjenning siden jeg jobbet på Shalom og siden Shalom er et privat barnehjem. Sedeges slutter nemlig å samarbeide med og følge opp barnehjem som fungerer bra og viser liten grad av korrupsjon. De har derfor ikke samarbeid med Shalom lenger.

Men han ville gjerne hjelpe meg visum så han spurte om jeg ikke kunne tenke meg å jobbe en dag i uken på et offentlig barnehjem. De har stor mangel på personal her og trenger volontører. Så nå skal jeg begynne å jobbe på offentlig barnehjem i tillegg til Shalom. Og jeg gleder meg. Tenker ofte på at ungene på Shalom er så sykt heldige. De får vokse opp med to foreldre som gir de masse kjærlighet, de får god oppfølging, de går på den beste kristne skolen i byen og de får høre at de har en far i himmelen som elsker dem høyere enn de noen gang vil forstå. De har det generelt veldig veldig bra, både i norsk og i boliviansk målestokk. Det er veldig mange unger her som ikke er like heldige. Og nå får jeg muligheten til å gi dem kjærlighet. Jeg får muligheten til å fortelle dem om Jesus. Kanskje det var derfor Gud sendte meg til Bolivia?

Abrazo

Litt bilder!

2008-11-25T18:27:00.002+01:00

Her er folkene jeg bor sammen med

For to uker siden var vi på danseoppvisning. Veldig kjekt

Det snør, det snør, tittelibom

2008-11-25T18:18:00.002+01:00

Er ikke bare i Norge dere har snø;-)

Spansk er gøy:-)

2008-11-19T19:07:00.003+01:00

I dag spilte jeg og Jorge (min spansklærer) hangman med spanske verb i slutten av timen, det var gøy. Jeg vant, det var enda bedre:-) Skal starte hangman konkurranse, taperen må kjøpe sjokolade til vinneren. A mi me gusta español.

Ellers har jeg funnet ut jeg og Jorge har en felles interesse: RISK. Så nå skal vi snart ha RISK kveld.

Har funnet ut at det finnes mange måter å si at jeg jobber/har jobbet/ skal jobbe mye på:
Yo trabajo mucho
Yo estoy trabajando mucho
Yo trabajarè mucho
Yo voy a trabajar mucho
Yo trabajè mucho
Yo trabajabo mucho
Yo trabajaria mucho

Så litt fornuftig gjør vi nå i spansktimene og!

2008-11-17T18:28:00.002+01:00

For noen dager siden kom en mann på døren og spurte hvor mange doer vi hadde i huset og hvor mange personer som bor i huset. Han var fra ett eller aent offentlig kontor. Så gikk han igjen. Kanskje han syns vi bruker doen for mye??? En merkelig opplevelse...

Veien til boliviansk viusm - del 4

2008-11-17T18:05:00.002+01:00

Nå gir jeg opp volontørvisumet...

Hadde aldri trodd at jeg skulle si dette, men Bolivia vil visst ikke ha utlendinger til å bosette seg her. Er ikke noe probelm å få tak i alle papirene, dette kunne jeg ha skaffet til slutten av neste uke. Problemet er at passet mitt må sendes til La Paz dersom jeg skal få volontørvisum. Helt greit det, men dette tar minimum 4 måneder. Ja du hørte riktig ja, 4 MÅNEDER. Og kjenner jeg Bolivia rett vil det nok ta lengre tid. Som dere sikkert forstår kan jeg ikke vær passløs så lenge. Vet jo ikke hvordan situasjonen i Bolivia vil bli og dersom det oppstår borgerkrig er det litt kjipt å ikke ha pass liksom. Norge har jo ikke ambassade her heller så er ikke mulig å få nytt pass heller med en gang i en krisesituasjon.

Så nå går jeg for alternativ 2: det dyre alternativet til 4000 kr. Dette kan selvsagt ordnes i Sucre og det tar bare 48 timer. Dersom du bare betaler ordner alt seg og det ganske så kjapt.

Har forresten begått to lovbrud og jeg har nå fått et fint stempel i passet mitt som sier at jeg verken får studere spansk eller jobbe på Shalom:-( Ganske morsomt egentlig. Jeg og Ana var på immigrasjonen i dag for at jeg skulle få 30 dager til. Tidligere har dette vært en enkel sak, levere pass og kopi også stempler de det med en gang. Men i dag fikk jeg problemer. Damen på immigrasjonskontoret studerte passet mitt nøye og så at jeg hadde besøkt Bolivia en del ganger tidligere. Så spurte hun hva jeg egentlig gjør her i Sucre. Ana nevnte noe om at jeg var volontør. Da fikk jeg litt panikk for foreløpig har jeg bare turistvisum og har ikke lov til å jobbe som volontør. Skynte meg derfor å si at jeg ikke jobbet som volontør, bare studerte spansk. Det var jo det dummeste jeg kunne si for nå hadde jeg plutselig begått to lovbrudd: jobbet som volontør og studerte spansk. Hun ble ganske sinna og ga meg et nytt stempel under sterk tvil. Men Ana måtte love at jeg ikke skulle jobbe mer. Hahaha. Både jeg og Ana fikk latterkrampe når vi kom ut derfra...

Bønneemne

2008-11-15T20:20:00.002+01:00

Shalom har fått forespørsel om de kan ta imot en liten gutt på 1 måned. Moren er død og faren har ikke penger til å ta vare på han. Alle offentlige babybarnehjem er stappfulle og det er ingen som vil ta imot denne lille gutten. Shalom er også fullt og vi tar egentlig ikke imot babyer. Bare unger fra 3 år og oppover. Men samtidig kan vi ikke si nei til et barn som trenger en plass å bo. Vær med å be for denne gutten, at vi må finne en god løsning for han.

Veien til boliviansk visum - del 3

2008-11-15T17:33:00.014+01:00

Nå har jeg jobbet med visumprosessen i 2 uker og det er nok ingen fare for at jeg får visum de neste 2 ukene heller. Skjønner veldig godt hvorfor folk heller reiser ut av Bolivia framfor å gå gjennom denne prosessen her. For det er ingen enkel prosess, det kan jeg skrive under på. Mer tungvint system må dere lete lenge etter. Har virkelig fått erfare at Bolivia sitt motto må være: hvorfor gjøre det enkelt når du kan gjøre det vanskelig?

I løpet av disse 2 ukene (hvor jeg stort sett har holdt på med papirinnsamling hele dagen) har jeg bare skaffet to ting på listen: brev fra advokat og medisink attest. Ja så lang tid tok det å ordne de to tingene. Og brevet fra advokaten er egentlig ikke helt klart, det må nemlig legaliseres på hovedkontoret til advokatene i byen. Har også vært på politikontoret og interpolkontoret i byen og funnet ut at jeg trenger en mengde papirer og passbilder (med rød bakgrunn og i 2 forskjellige størrelser) for å søke om politiattest og interpolattest. Sjefen på Sedeges er fortiden på ferie på ubestemt tid, har derfor ikke fått det brevet heller.

Blitt dårlig med bloggoppdateringer den siste tiden, har nemlig brukt de 3 siste dagene på sykehuset her i byen for å skaffe en medisink attest. Det var heller ingen enkel prosess. Har vertfall fått opplevd ett offentlig boliviansk sykehus fra innsiden og det var en veldig interessant opplevelse.

Ifølge immigrasjonen var det bare et sykehus i byen som kunne skrive en slik attest, nemlig det verste offentlige sykehuset (ifølge alle bolivianere jeg har møtt og ifølge Ana). Det var ifølge Ana så forferdelig at det var bare så vidt hun ville følge meg. Hun hadde aldri i livet tatt med noen unger fra Shalom til dette sykehuset. Så det var jo veldig betryggende å vite.

Kan vel si at jeg var en smule skeptisk når jeg kom første dagen. Etter alle skrekkhistoriene om feilbehandlinger med døden som utgang var jeg jammen glad for at jeg var frisk. Det var vel stort sett bare fattige bolivianere (som ikke hadde råd til noe bedre sykehus) og andre uvitende gringoer (hvitinger) som også søkte visum på sykehuset.

Dag 1 gikk med til å kjøpe en medisink attest til 25 kr som legen senere måtte fylle ut. Denne kunne ikke kjøpes på sykehuset naturligvis. Selvsagt måtte denne kjøpes på andre siden av byen på colegio medico eller noe i den duren. Det er jo HELT logisk at det ikke er mulighet til å kjøpe medisinsk attest på det eneste sykehuset som kan skrive en slik attest. Så måtte jeg kjøpe en billett til legen som kostet 20 kr og vente i kø en god stund. (Timebestilling har vi IKKE hørt om). Når jeg endelig slapp inn til legen forklarte Ana at jeg søkte om visum og trengte en medisinsk attest. Dr. Gozo (som var svært koselig) skrev under på ett par papirer og forklarte at jeg måtte tilbake mañana for å ta blodprøve og røntgen.

Dag 2 gikk med til venting. Hadde fått beskjed om å møte opp kl 7 fastende. Selv Ana som til vanlig står opp 05.30 syns det var tidlig og vi ble enige om å heller møtes 8.30. Først måtte jeg betale for blodprøvene (105 kr) så måtte vi vente. I løpet av de timene vi ventet hadde Ana flere historier om sykehuset på lager og jeg som egentlig allerede var skeptisk til bolivanske sykehus ble nå enda mer skeptisk. Ble veldig veldig lettet når jeg kom inn i prøverommet og så sykepleieren finne fram en ny sprøyte. Det var absolutt ikke så galen standar der som jeg hadde forestilt meg og folkene var kjempehyggelige. Eneste jeg reagerte på var at de ikke hadde hørt om engangshansker (men det har de visstnok ikke hørt om på de private sykehusene heller). De hadde riktignok engangshansker, men de skjønte ikke at de skulle byttes etter bruk. Syns veldig synd på barna som måtte ta blodprøver, her får nemlig ikke foreldrene være med inn i prøverommet. Det var en del unger som ble holdt nede med makt å skreik som bare det. Off, stakkers barn. Etter blodprøven var det tid for røngten. Dette måtte også betales først (på motsatt side av sykehuset selvsagt). Hele 30 kr kostet det for ett røngtenbilde. Billig billig. På ettermiddagen måtte jeg komme tilbake for å hente prøveresultatene. Disse måtte jeg nemlig selv ta med til legen dagen etterpå.

Dag 3 gikk egentlig også med til venting. Når vi hadde ventet noen timer på Dr. Gozo (det skjedde ingen fremgang i køen inn til han) spurte Ana hvorfor det tar så lang tid. Da fant vi ut at han sov ganske så godt på kontoret sitt. Litt frusterende etter mange timers venting. Hadde med prøveresultatene og etter ett kort blikk på de kunne han konstaterere at jeg verken hadde HIV, tuberkolose, diabetes eller noen av de 10 andre sykdommene de sjekket meg for. Han skrev derfor kjapt under på den medisinske attesten. Denne måtte legaliseres og det var bare direktøren på sykehuset som kunne ordne dette. Gikk derfor opp på administrasjonskontoret på sykehuset. Direkøren var ute å gikk seg en tur (helt vanlig mitt i arbeidstiden) og det kunne derfor ikke ordnes med en gang. Betalte 20 kr og måtte komme tilbake senere på ettermiddagen for å hente det ferdig legaliserte dokumentet. Og det var forhåpentligvis min første og siste tur til et offentlig bolivansk sykehus.

Absolutt alle offentlige instanser er like tungvinte så nå skjønner dere kanskje hvorfor dette tar tid...

Veien til boliviansk visum – del 2

2008-11-10T17:31:00.007+01:00

Da har jeg hatt min første (og absolutt ikke siste) tur til immigrasjonen her i Sucre.
God nyhet nr 1: Jeg trenger IKKE å reise ut av landet for å ordne visum
God nyhet nr 2: Visumet koster bare 18 kr (kanskje)

Høres det greit ut? Vel, det er nok ikke så enkelt som det høres ut som. Jeg befinner meg tross alt i Bolivia. Det visumet som jeg nevner over heter visa de cortesia. Det er vel det samme som volontørvisum. Eller direkte oversatt blir det høflighets visum. Det er derfor det er så sykt billig. Den dårlige nyheten er at visumet er så å si imposible (umulig) å få. Mannen på immigrasjonen nevnte vel imposible i stort sett hver setning. For å få dette visumet må jeg nemlig skaffe en del papirer.

Dette er det jeg må skaffe:
- Politiattest fra politiet her i Bolivia at jeg ikke er ettersøkt her i landet
- Bevis fra Interpol at jeg ikke er ettersøkt i andre deler av verden
- Bevis fra politiet at jeg faktisk bor her jeg bor
- Brev fra Shalom om at jeg arbeider der, at jeg ikke får noe lønn og hvor lenge jeg skal jobbe der
- Brev fra Sedeges (sosialetaten her i landet som har ansvaret for alle barnehjemmene) som godkjenner meg som volontør
- Medisinsk attest som bekrefter at jeg ikke har HIV eller andre smittsomme infeksjonssykdommer
- 2 stk passbilder
- Offisiell visum søknad fra advokat (eller noe i den duren)
- Bevis på at jeg har penger nok til å greie meg her

Det meste av dette er ganske greit å ordne. Det som kan bli vanskelig å skaffe er godkjenningen fra Sedeges. Det er visstnok mer eller mindre umulig å skaffe dette brevet fordi Sedeges rett og slett ikke har hatt lyst å gi en slik godkjenning i det siste. Men så har det seg slik at her i Bolivia er kontakter alfa og omega. Og tilfeldigvis er Kjell-Einar god amigo med sjefen på Sedeges. Derfor er det en viss mulighet for at det ordner seg allikevel.

Men dersom dette ikke ordner seg finnes det et alternativ 2. Det finnes nemlig noe som heter visa de objeto determinado. Dette er visstnok veldig enkelt å skaffe. Problemet er at det koster 4000 kr som jo er en hel del mer enn 18 kr. Dette er derfor et nokså dyrt alternativ. Jeg har fått bekreftet mine mistanker om Bolivia: Dersom du har penger er alt mye lettere å ordne. Til dette visumet trenger jeg nemlig ikke godkjenning av Sedeges.

Turistvisumet mitt går ut om 14 dager og derfor må jeg prøve å ordne alle papirer innen slutten av denne uken siden jeg reiser til Cochabamba neste uke. Håper det ordner seg. Del 3 kommer nok om ikke så altfor lenge…

Veien til boliviansk visum – del 1

2008-11-03T23:56:00.002+01:00

Dette blir en ny serie med blogginnlegg for å vise hvor utrolig komplisert og tungvindt migrasjonen (og for så vidt alle andre andre offentlige instanser også) arbeider. Hvor mange deler denne serien vil bestå av er høyst usikkert per dags dato. Om jeg vil i det hele tatt vil få boliviansk visum er vel egentlig også ganske usikkert.

Får nesten begynne på begynnelsen. Dette er nemlig noe jeg har styrt med i lang tid. Som dere sikkert vet er det snart et år siden jeg bestemte meg for å reise tilbake. Jeg har dermed hatt goooood tid til å ordne det som må ordnes av praktiske ting. Men hva hjelper det egegntlig med god tid når det bolivianske systemet ikke fungerer?

I slutten av april sendte jeg en mail til den bolivianske ambassaden i London. Da Bolivia ikke har ambassade i Norge ble dette nærmeste alternativ. I god tro (og siden ambassaden faktisk ligger i ENGELSKTALENDE England) sendte jeg mailen på engelsk. Dette viste seg å være et feiltrekk. Selvsagt snakker de ikke engelsk på den bolivianske ambassaden. Om den ligger i England, Frankrike, Nederland eller Italia spiller INGEN rolle. Spansk fungerer overalt. Engelsk er oppskrytt. Sendte mailen til flere ulike adresser og etter to uker fikk jeg svar. Og det til og med på engelsk. Engelsken bar tydelig preg av at hun hadde brukt oversettelseprogram fra engelsk til spansk og hun svarte vel heller ikke alltid på det jeg spurte om. Men jeg fikk vertfall SVAR. At hun kalte meg for MR. Mette er en annen sak. Det var nesten en fornærmelse. Men siden det var Bolivia fikk det gå for denne gang.

Svaret jeg fikk var at dersom jeg skulle være i Bolivia i 8 måneder måtte jeg ha visum. Det gikk bare ann å reise ut å inn av Bolivia i maks 6 måneder. De som skal være her lenger enn det må ha noe som heter voluntør visum (dersom de er voluntører vel og merke). Dette var heller ikke noe problem å få dette voluntørvisumet. Måtte sende pass, penger og masse papirer (inkludert visakortet mitt) til ambassaden i London så skulle hun ordne det på 4-6 uker. Må ærlig talt innrømme at å sende passet mitt til England var litt skummelt. Hva visst jeg ikke fikk det tilbake? Det hadde jo vært un poco kjipt. Hun kunne dessverre ikke svare på flere spørsmål og dersom jeg lurte på noe mer måtte jeg ringe Gladys. Hvem i huleste er Gladys???

Som dere sikkert skjønner så sendte jeg aldri passet mitt til England. Det ble rett og slett for usikkert hele greiene. Tenkte at det sikkert går ann å ordne dette i Bolivia.

Ett par måneder før jeg reiste fant jeg ut at det kan bli vanskelig å ordne dette her nede. Dersom du kommer inn i landet på turistvisum kan du visstnok ikke forandre migrasjonsstatus her nede. Jeg må derfor mest sannsynlig til den bolivianske ambassaden i Peru for å søke om visum til Bolivia der. Hvorfor gjøre det enkelt når du kan gjøre det vanskelig?

Er glad jeg har Kjell-Einar som hjelper meg med dette. Hadde aldri greid det her alene. I morgen skal jeg på immigrasjonskontoret her i byen. Regner med at det blir en lang og komplisert prosess. Dyrt blir det nok også. Hørte nettopp at det var halv pris for katolikker, men til tross for halv pris har jeg ingen planer om å konventere. Håper bare at det kan ordnes her og at jeg ikke trenger å reise ut av landet.

Fortsettelse følger…

Bursdagsfeiringene tar visst aldri slutt

2008-11-03T23:07:00.006+01:00

Hei!

Lenge siden sist egentlig. Er fortsatt i live og har det fortsatt helt topp. Ana passer veldig godt på meg. Dersom det er en dag jeg ikke er på barnehjemmet eller er en dag jeg ikke treffer henne skal jeg love dere at hun ringer for å høre hvordan det går.

Så hva har skjedd siden sist?

Boliviababyer er noe av det skjønneste som finnes:-)

Nevnte sist gang at det har kommet rulletrapp i byen siden sist. Det et visst ganske nytt for bolivianerne. Var på SAS for noen dager siden og da var det ansatt en egen rulletrapp mann som hjalp folk som var usikre på hvordan rulletrappen virker. Haha. Det var en morsom opplevelse kan jeg love dere.
Ellers har jeg gått en uke på språkskole og det blir det jo også en del morsomme opplevelser av. På en uke har jeg beveget meg fra å bare å snakke i nåtid til å kunne forklare hva som skjedde i går og hva som skjer i morgen. Men nå begynner det å bli litt vanskelig med spansken. Er alt for mange verbos irregualres, skjønner ikke hvordan det er mulig å lære seg alt det der.

Med over 80 unger på barnehjemmet så blir det en del bursdagsfeiringer har jeg funnet ut. Alle ungene blir feiret når de har bursdag i det huset de bor. Og jeg blir selvsagt innvitert i alle bursdagene. Hadde bare bolivianske kaker smakt like bra som norske. Hmm… Har funnet ut at kakao laget av tørrmelk ikke er å annbefale. I tilfelle noen lurte på det.

Akkurat nå er det vannkoppepidimi på barnehjemmet. Nesten alle de minste ungene er smittet. Så jeg håper virkelig at jeg hadde vannkoppene når jeg var liten. Finner vertfall ut av det nå.

Har forresten steget i gradene på Shalom. Sist gang ble jeg kalt hermana (søster) Mekte. Det er jo for så vidt koselig det, men samtidig blir alle kristne i Bolivia kalt for hermanos (søsken). Derfor er det litt upersonlig med hermana. Denne gangen kaller de meg tia Mekte. Altså tante Mekte. Det er superkoselig. Jeg liker å være tante:-)

På fredag var jeg på spillekveld til en misjonær her i byen. Selv om det ikke ble så mye spilling var det veldig koselig.

Var også innom en tur på kirkegården på lørdag. Det er der det skjer nemlig. Har vært todos santos her nå (allehelgensdag) der de døde blir feiret stort. Vet ikke så altfor mye om denne katolske feiringen derfor får dere nøye dere med bilder. Men har en morsom historirie jeg må fortelle fra denne dagen: På kirkegården er det mulig å leie en person til å be for de døde. Dette er jobben til mange. Når vi gikk forbi en slik bønnesenanse som var godt i gang hørte vi plutselig bønneansatten spørre familien til den avdøde; hvem var det egentlig jeg skulle be for? Var det datteren til tanten til bestemoren din? Å nei, ikke det nei. Nei da får vi nesten begynne på nytt. Haha, syns det var morsomt. Men egentlig var det vel mest tragisk. En annen morsom opplevelse vi hadde var når faren til en gutt plutselig pekte på oss å sa: se de gringoene der, ser du de? Ikke alltid like greit å være hvit her.

Litt bilder fra todos santos:

Stigemann i aksjon

Søndagene er ganske booket. Først var jeg på en 2 timers gudstjeneste i den lutherske kirken. Det er koselige folk her, men jeg får ingenting ut av møtet. Så går her mest for den sosiale delen. Ungdommene virker veldig koselige så planen er å komme på ungdomsmøtene på lørdagskveldene og heller droppe gudstjenesten på søndagene. Etter gudstjenesten måtte jeg skynde meg til Shalom. Hver søndag spiser jeg nemlig middag med Norma, Gabriel, Ana og Nancy. Etter middagen spilte vi ligretto i 2 timer. Halv 8 var det tid for ny gudstjeneste. Denne gangen i en Assemblies of God kirke. Disse møtene tar helt av og det er kjempekjekt. Bare lovsangen varer i 2-3 timer. I går samlet hele menigheten seg og ba for Bolivia. Var ingen andre hvite i kirken og nesten bare indianere. For første gang så følte jeg meg litt som en bolivianer og ikke som en gringa. Utrolig bra møte.

Ellers kan jeg nevne at jeg mest sannsynlig reiser en tur til Cochabamba og Oruro neste uke. Alle pastorene som jobber for Assemblies of God skal være samlet i Cochabamba og det skal være møter hele uken. Tror det kan bli en bra tur. Etterpå reiser vi til Oruro for å kjøpe julegaver til barna da det er billigere der.

Er vi ikke bare kjempeskjønne? Det syns vertfall Mette at vi er.

Ingrid som var på besøk syns også vi var søte.

Abrazo

Bursdagsfeiring, ungdomsmøte og mer bursdagsfeiring

2008-10-28T01:18:00.010+01:00

Lørdag var jeg i 1 års dag til en liten jente som jeg ikke har peiling på hvem er. Faren har visst bodd på Shalom en gang i tiden. 1 års dag er en ganske stor begivenhet i Bolivia, så det var jo kjekt å få det med seg. Mange unger her dør før de fyller 1 år, derfor regner de med at dersom ungen blir 1 år vil den leve lenge. Da er de største farene allerede over.

Som dere kan se er bolivianske 1 års dager ganske morsomme. Kaken var forresten ikke like god som den ser ut som;-)

På kvelden var jeg på ungdomsmøte i kirken jeg kanskje skal gå i. Jeg skriver kanskje fordi Ana har planer om å ta meg med i alle Assemblies of God kirkene i hele Sucre. Timeplanen min for søndagene resten av året er med andre ord booket. Ungdommene var veldig koselige og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med de. Var også en tur på Shalom og lekte litt med jentene mine i hus 6. Alejandro kjørte meg og Anita (en jente i huset mitt) hjem og ble også med inn. Er vel ikke så vanskelig å skjønne at han er ganske så forelsket i henne. Bare litt kjipt at han skal 40 år til India som misjonær og det ikke er hennes plan. Haha.

På søndag hadde Norma laget favorittmaten min - picante de pollo og det ble en veldig koselig bursdagsfeiring. Spilte også ligretto med gjengen og det var som vanlig sykt morsomt. Alle ungene ga meg en klem og gratulerte meg med dagen:-) Veldig koselig dag. På kvelden gikk vi i Iglesia Central og det er vel det beste møtet jeg har vært på i Bolivia.

I dag begynte jeg med spanskundervisning. Skal gå på en spanskskole med det kreative navnet Bolivian spanish school. Blir konge det. Opplegget er sykt mye bedre enn på den skolen vi gikk på sist gang.

Men nå må jeg nesten gå. Snakkes snart.

Abrazo

Oppdatering fra Sucre, Bolivia!

2008-10-28T00:51:00.009+01:00

Hola mi familia y mis amigos.
Er litt sent ute med oppdatering. Grunnen er at jeg har det så sykt bra at jeg ikke har tid til internett. Har mye å fortelle så det er bare å finne frem kaffe koppen. Eller skal det være en kopp med coca te kanskje? Dette blir et langt innlegg...

Jeg får nesten begynne på begynnelsen. Reisen startet kl 03.30 natt til onsdag 22. oktober. Haua er jo ikke verdens navle og siden flyet mitt til Frankfurt gikk 06.10 var det viktig å være ute i god tid. Ble derfor minimalt med søvn den natten, toppen 1 time. På Sola sjekket jeg inn bagasjen til Miami og hadde hele 55 kg. Det er faktisk ny personlig rekord:-) (Litt stolt). Rett før avgang til Frankfurt kom Camilla og Johanna. Det var veldig koselig. Tusen takk for at dere kom. Er ikke alle som står frivillig opp kl 05.00 for å si ha det.

Reisen til Frankfurt gikk fint. Ble litt i tvil på hva i all verden jeg styrte med. Reise til Bolivia helt alene, det er jo en smule absolutt ikke meg. Da jeg begynte å tvile tok jeg opp brevene som jeg fikk av Camilla og Johanna. Det hjalp. Fikk tilbake den gode følelsen jeg har hatt hele tiden – dette er noe jeg skal greie alene. Takk for noen utrolig koselige brev Camilla og Johanna! I Frankfurt hadde jeg 1.5 time til flyet gikk. Det holdt egentlig akkurat. Frankfurt er en SVÆR flyplass. Hadde riktignok vært innom her når jeg reiste til Mauritius, men var mye lengre å gå denne gangen. Hadde nok noe med at jeg skulle til USA. Var heldigvis godt skiltet, så hadde ingen problemer med å finne frem. Turen over atlanteren gikk fint. Satt ved siden av et koselig ektepar. Hadde ikke de helt store samtalene med de, var vel mer på smile og nikke nivået. Litt skuffet over flyet da det ikke var egen tv skjerm. Sov store deler av turen (med unntak av når jeg spiste eller nikket og smilte med sidedamen) så de 9 timene gikk helt greit.

I Miami ventet jeg 9 timer på flyet til Bolivia og disse timene gikk seint. Hadde det ikke vært for muligheter til mer bagasje hadde jeg nok aldri mellomlandet her. Sto over 1 time i kø bare for å komme inn i landet. Selv om det var lenge klaget jeg ikke. Det gjorde Oslo vest folkene i køen ved siden av meg. Var nesten flau over å være norsk akkurat da. Var ikke noe problem å komme inn i USA, men mannen i immigrasjonskontrollen lurte på hva i all verden jeg skulle til Bolivia for. Han ga vel egentlig uttrykk for at jeg var ganske gal som reiste til Bolivia nå(måtte nesten skrive under på at jeg reiste inn i Bolivia på eget ansvar). Skjønner ikke hvorfor han brydde seg om det, men men. Da jeg skulle hente bagasjen var det ingen bagasje der. Spurte en mann som jobbet for Lufthansa og han garanterte at bagasjen gikk helt til Santa Cruz. Litt rart siden de på Sola sa at jeg måtte ta ut bagasjen i Miami. Ja ja, slapp vertfall å styre med bagasjen + betale overvekt. Miami er nok en større flyplass enn Frankfurt og sleit litt med å finne American Airlines. Men los americanos er jo veldig hjelpsomme, så med litt hjelp fant jeg til slutt fram. Etter en heftig sikkerhetskontroll (var jo tross alt i USA) og en liten togtur kom jeg meg til gaten. Her fant jeg meg en liten kro og så på film (veldig greit å ha med pc til lange flyplassopphold).

På flyet til Bolivia var det stort sett bare bolivianere. Svært få amerikanere (om noen i det hele tatt). Ikke så rart med tanke på at USA ikke er bestevenn med Bolivia for tiden. Kom i snakk med en hyggelig bolivianer (de fleste bolivianere er jo egentlig ganske så hyggelige) og han lurte svært på hvorfor vi skrev Noruega både Norge og Noreg. Siden han spurte på spansk prøvde jeg så godt jeg kunne å svare på den lille spansken jeg kan. Viste seg etterpå at han snakket engelsk. Så nå kan jeg føre opp enda en bolivianer på listen min over engelsktalende bolivianere jeg har møtt (listen er ikke veldig lang). Møtte også to svenske misjonærer som hadde bodd i Bolivia i over 40 år (tror jeg). De var veldig koselige. Flyturen ble den beste hittil. Selv om flyet nok hadde sett sine bedre dager og selv om det stinket kloakk var det super koselig. Med amerikanske flyvertinner og stort sett bare bolivianske medpassasjerer (med unntak av de svenske misjonærene) var det jo nesten dømt til å bli den perfekte flytur. Snakket litt med sidemannen og spiste litt jalla mat ellers så sov jeg hele turen. Var derfor uthvilt når jeg kom til Santa Cruz. Utrolig deilig.

Det var som vanlig ikke noe stress å komme seg inn i Bolivia. Mannen i immigrasjonen spurte bare vennlig: habla espanol? (snakker du spansk) Si, un poco svarte jeg da. Så sa han bienvenidos de Bolivia (velkommen til Bolivia) og puttet et stempel i passet mitt som gir meg rett til å være her i 90 eller 30 dager. Akkurat det er litt uvisst. Bagasjen kom seg forresten trygt fram den og.

I Santa Cruz hyret jeg meg en bærer (hadde jo tross alt 55 kg). Men da jeg om min bærer kom fram til innsjekkingen fikk jeg ikke lov å sjekke inn. Var der 8 på morgenen og flyet gikk ikke før 4 på ettermiddagen. Måtte vente til 2 sa han. Så da fant jeg meg en god benk å begynte å lese i en bok. Godt å varmt var det og, så led ingen nød. Fra Santa Cruz til Sucre hadde jeg bare 20 kg, så her var det bare å finne fram de bol jeg hadde. 35 kg overvekt måtte jo bli dyrt. Men av en eller annen grunn viste den bolivianske vekten ”bare” 29 kg overvekt og regningen ble ikke så aller verst. 116 bol måtte jeg betale. Det skulle vel tilsvare litt over 90 norske kroner. Skal ikke klage på det. Flyturen til Sucre gikk fint. Tok bare 30 min så ikke så mye å fortelle fra denne.

Hvordan går det med kaffien folkens? Bare husk at jeg advarte om at dette ble ett langt innlegg. Det beste har dere enda til gode.

Framme i Sucre fikk jeg den velkomsten. Norma, Nancy og Ana møtte opp på flyplassen. Utrolig koselig. Utenfor flyplassen var det noen jenter som tigget etter penger. Da de spurte meg om penger svarte jeg vennlig no hablo espanol (jeg snakker ikke spansk). Ana og Norma begynte å le. Var jo veldig smart av meg å si dette på spansk. Haha. Kjørte en liten tur innom huset jeg skal bo i før turen gikk til Shalom. Der var det STOR gjennsynsglede. Big sister is coming home;-) Etter en liten tur innom barnehjemmet reiste vi til kylling plass nr.1: rositas. Juan hadde bursdag så vi kombinerte bursdagsfeiring for han og velkomsfest for meg. Fantastisk koselig. Tok kvelden litt tidlig (var un poco trøtt etter 2 dager på reise). Bor forresten i hus med kjempekoselige folk. Er 5 stk som bor her nå. De andre skal være her til 18 desember så blir ikke alene på en stund:-) Bilder av huset kommer nok etter hvert.

Har skjedd store forandringer i Sucre siden sist. Kan blant annet nevne første rulletrapp i byen, STORT supermercado (de har til og med alle varene inne), kino og taco resturant. Kan tro det var stor stas å se dette nye senteret. Kommer nok til å tilbringe noen timer der ja (var til og med trådløst internett). Jippi:-) Den andre store forandringen er at de har laget bilvei gjennom mercado central. Liker ikke helt dette. Var så koselig å gå på mercado central på kveldene uten å bekymre seg for å bli påkjørt.

Ellers kan jeg nevne at jeg har det utrolig bra. Med en gang flyet landet i Bolivia følte jeg at nå er jeg endelig hjemme. For Bolivia vil nok alltid bli mitt andre hjemland. Og mamma: har fortsatt ikke hjemlengsel. Bolivia er KONGE:-)

Nå regner jeg med at dere har drukket opp kaffien. Så nå skal jeg ikke å skrive mer. Men kommer nok ett nytt innlegg her om ikke så altfor lenge. Har mer å fortelle. Her skjer det store ting. Fortsettelse følger…
Håper dere har det fint i kalde Norge. Her er det godt over 25 grader! Ps. Setter fortsatt pris på kommentarer!

Det finnes ikke ord...

2008-10-24T22:13:00.003+02:00

Det finnes ikke ord som beskriver hvordan jeg har det naa. Er hjemme i Sucre naa og har det helt helt fantastisk. Dette blir bare et kort blogginnlegg for aa si at jeg har kommet fram og har det bra. Fikk en helt utrolig flott velkomst i gaar. Barnehjemmet motte opp mannsterke paa flyplassen. Var ogsaa ute aa spiste med gjengen i gaar kveld paa velkomstmiddag:-) Kommer et lengre innlegg i morgen, men akkurat naa har jeg ikke tid. Takk for koselige kommentarer paa bloggen, det setter jeg pris paa.

I natt reiser jeg til flyplassen:-)

2008-10-21T09:52:00.010+02:00

Etter mange måneders ventetid er den store dagen endelig her. Har gått fort etter sommerferien, veldig fort. Er snart 1 år siden jeg bestemte meg for å reise tilbake og nå er avreisedagen her. Kjenner jeg er spent. Vet ikke om jeg er helt klar for dette, men blir vel heller aldri helt klar. Tror dette er noe jeg bare må hoppe i selv om det blir en stor utfordring. Har en laaaaang flytur foran meg i morgen og skal vente 9 timer i Miami og 8 timer i Santa Cruz. Gleder meg til å komme frem til Sucre. Der venter forhåpentligvis ungene på flyplassen:-)

Er jeg mer klar nå enn jeg var for en uke siden? Godt mulig. Har hvertfall fått ordnet mye av det som skulle ordnes:
- har nå forsikring
- har fortsatt ikke pensumbøkene (håper de kommer i dag)
- er nesten ferdig å pakke
- har kjøpt inn alt jeg trenger
- pc en min virker igjen:-)
- er fortsatt syk (men på bedringens vei)
- har visst billett til Sucre

Reiseruten:
22. oktober
Stavanger - Frankfurt: 06.10 - 08.15
Frankfurt - Miami: 09.45 - 13.25
Miami - Santa Cruz: 22.45 - 07.45 (23. oktober)

23. oktober
Santa Cruz - Sucre: 16.00 - 16.35

Noen forslag til hva jeg kan finne på der jeg har veldig lange flyplassopphold?

Tror jeg skal starte med takke og bønneemner her på bloggen. Vet mange av dere ber for meg og turen jeg nå skal ut på og det setter jeg pris på. Selv om jeg skal reise alene er jeg ikke helt alene, for jeg vet at Gud er med. Og det er utrolig godt å vite. Var på et møte på søndag og der var det mye snakk om Guds trofasthet. Jeg husker at det bibelverset som ble nevnt også ble gitt til oss før vi reiste ut med Gå ut senteret. Bibelverset det er snakk om er: Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det. 1. Tess 5,24. Gud er trofast og han er også alltid tilstede for oss. Han forlater oss aldri. Når han kaller oss til noe så vil han også hjelpe oss til å gjennomføre det han har kallet oss til. For en fantastisk Gud vi har!

Takkeemner:
- takk for at jeg nå får muligheten til å reise til Bolivia og til å gjøre en innsats der

Bønneemner:
- for reisen ned til Bolivia. Be om at jeg må nå alle flyene og komme meg trygt frem
- for spanskundervisningen som jeg skal starte med ganske kjapt
- for den politiske situasjonen i Bolivia

Da snakkes vi i Bolivia folkens!

Stor abrazo fra Metten

2008-10-19T14:28:00.000+02:00

1 uke igjen til avreise

2008-10-15T22:05:00.004+02:00

Er jeg klar?

Egentlig ikke. Har sykt mye som må ordnes før jeg reiser:
- har ikke forsikring
- har ikke pensumbøkene jeg trenger til fjernstudiet
- har ikke begynt å pakke
- har ikke kjøpt inn ting som jeg trenger for å overleve i Bolivia (melkesjokolade, tomatsuppe og norsk dyne)
- pcen min har plutselig bestemt seg for å slutte å virke (dårlig tidspunkt)
- er fortiden syk (veldig dårlig tidspunkt)
- vet ikke om jeg har billett til Sucre (Aerosur er fortsatt like dritt som det var for 6 måneder siden)

Får jeg ordnet alt dette på en uke? Det gjenstår å se...

Avreisedato bestemt + Oslo tur bestilt!!!

2008-10-01T09:03:00.007+02:00

Har bestemt meg for å reise 22 oktober som planlagt. Ble rett og slett for mye stress å reise en uke tidligere. Ser ut som om det har roet seg litt nå, men det jobbes visst fortsatt med forhandlinger så er spent på hvordan det går. Fint om dere kan være med å be for Bolivia og for at jeg skal komme meg trygt ned.

9-13 oktober kommer forresten jeg og Johanna til Oslo en tur:-) Håper å treffe mange gussere da:-) WEEEEE!!!

Forandringer i planene? (igjen)

2008-09-25T17:41:00.007+02:00

Har hatt mange slike "forandringer i planene" innlegg føler jeg. I Bolivia forandrer ting seg fort, så da gjelder det å følge med i svingene:-)

Som dere sikkert har fått med dere har det vært litt urolig i Bolivia den siste tiden. Tror det er ganske rolig og greit i Sucre, men er litt verre i Santa Cruz. Mange amerikanske misjonærer har blitt evakuert og USA annbefaler ikke sine borgere å reise til Bolivia. Er overbevist om at amerikanerne er en smule overnervøse, men en vet jo aldri. Situasjonen er vertfall den at min gode venninne Ana som fortiden befinner seg i USA har bestemt seg for å forandre billetten sin. Jeg skulle egentlig ha truffet henne i USA og så skulle vi reise sammen til Bolivia. Men problemet er visst det at det muligens vil bli full krise i Santa Cruz etter 15 oktober og at ingen fly vil gå til Bolivia etter denne datoen. Da er det en smule kjipt at det står 22 oktober på min billett.

Så hva gjør jeg da? Har 3 alternativer som nå skal bli nærmere sjekket ut:
1. Reise som planlagt 22 oktober (og risikere en særdeles lang USA ferie).
2. Forandre billetten min (og betale 2000 kr) for å reise sammen med Ana 13 oktober.
3. Forandre billetten min (og fortsatt betale 2000 kr) for å reise etter jul (da har det forhåpentligvis roet seg i Bolivia).

Så hva gjør jeg? Tips mottas med takk:-)

UD skriver på sin hjemmeside:

Bolivia preges for tiden av voldelig konflikt mellom tilhengere og motstandere av Evo Morales og hans MAS-regjering. Demonstrasjoner, streiker og veiblokkader er svært utbredt som politiske virkemidler. I lavlandet har selvstyretilhengere tatt over offentlige institusjoner og flyplasser. Blokkeringer av veier og flyplasser kompliserer reisevirksomheten internt i Bolivia.

Den politiske situasjonen i landet vurderes som spent og uforutsigbar, og reisende oppfordres til å utvise særlig forsiktighet i lavlandsfylkene Santa Cruz, Pando, Beni og Tarija samt i Chuquisaca, og å holde avstand til demonstrasjoner og avstå fra å engasjere seg i politiske diskusjoner.

Sannsynligheten for at reisende vil oppleve omfattende forsinkelser eller kansellerte fly- og bussavganger som følge av blokkerte veier og flyplasser vurderes som stor, og det oppfordres til å ta høyde for dette i reiseplanleggingen.

USA råder nå offisielt amerikanske borgere som befinner Bolivia til å forlate landet, samt at de fraråder amerikanere å besøke landet. Norsk UD har foreløpig ikke utstedt noen reiseråd i forhold til Bolivia.

Ved spørsmål vedrørende sikkerhet, kan en henvende seg til det honorære konsulatet i La Paz eller ambassaden i Buenos Aires.

Shalom es mi casa

2008-09-18T23:32:00.014+02:00

Litt informasjon om barnehjemmet jeg skal jobbe på!

Shalom es mi casa er et kristent barnehjem for gatebarn og foreldreløse barn i Sucre, Bolivia. Det bor ca 80 gutter og jenter i alderen 3-22 år på barnehjemmet. Det som først og fremst skiller Shalom fra andre barnehjem i Bolivia er at barna får muligheten til å vokse opp i familier. I hvert hus bor 11 eller 12 barn mellom 3 og 18 år sammen med en mamma og en pappa. Biologiske søsken får dersom de ønsker det bo i samme hus. For at huset skal bli som ett ekte hjem bruker Shalom gifte ektepar som foreldre. Det finnes 6 slike familiehus.

Når ungdommene blir 18 år og begynner på universitetet flytter de for seg selv i egne studenthus. Her har de mer frihet, men de har fortsatt en voksen person til å rådføre seg med. De får bo på barnehjemmet så lenge de ønsker og alle ungdommene får muligheten til å ta den utdannelsen de vil.

For at barna og ungdommene skal få den oppfølgingen de trenger er det ansatt psykolog, lege, tannlege, sosialarbeider og pedagoger ved barnehjemmet. Alle barna går også på en privat kristen skole med få elever i hver klasse. På de offentlige skolene er det ofte over 40 elever i hver klasse. Med bare en lærer sier det seg selv at barna ikke får den oppfølgingen de trenger. Særlig går dette ut over de barna som har lærevansker.

Det bygges nå ett nytt barnehjem som etter planen skal stå ferdig i desember 2008. Det nye barnehjemmet skal hete ”Semillas de Esperanza” (frø av håp) og ha plass til 40 barn. På den måten kan vi hjelpe enda flere barn i Bolivia.

2008-09-14T23:15:00.003+02:00

Ble visst en oppdatering til likevel. Syns denne filmen viser ganske greit hva som skjer i Bolivia fortiden.

2008-09-12T22:49:00.020+02:00

Ikke så mye nytt på denne fronten. Har liksom lovet meg selv en oppdatering i måneden, så dette får bli september oppdateringen. Er litt stresset for tiden, skal ha eksamen de neste ukene og tiden går derfor med til å lese til de. Reiser også til Kristiansand en ukes tid nå. Det blir bra.

Fant forresten ut av enveisbillett til Bolivia ikke var en veldig lur idè. Ikke sikkert jeg kom inn i landet, så nå er returbilletten bestilt:-)

Fint om dere kan være med å be for Bolivia. Er ikke helt politisk stabilt der nå. Er visst en ganske stor sannsynlighet for at det bryter ut borgerkrig i nærmeste fremtid. I tillegg er nok ikke forholdet mellom Bolivia og USA heller helt på topp etter at Morales kastet ut USAs ambassadør.

Santa Cruz denne uken!
Her skal jeg om litt over en måned. Det kan jo straks bli veldig spennende. Siste nytt er at flyplassen er stengt og American Airlines har stoppet alle flygninger fra Miami til Santa Cruz. Hmm. Kanskje jeg får en liten USA ferie neste måned? Leser også at USA advarer folk mot å dra til Bolivia og de har begynt å evakuere sine borgere ut av landet. Hmm. Nå er jo USA kjent for å være litt mer aktive på reiseadvarslene enn Norge, og med tanke på at amerikanerne ikke er særlig populære i Boliva pga siste ukes hendelser er det jo forståelig. Men allikevel. Er en smule bekymret. Reiser tross alt neste måned.

Enveisbillett til Bolivia? Går det bra da?

2008-08-20T13:04:00.004+02:00

Har endelig fått tatt den store kjøpe billetter til Bolivia telefonen. Bolivia er visstnok ikke verdens navle så litt stress ble det selvfølgelig. Særlig billig fornøyelse ble det nå heller ikke. Men men. Kanskje Stavanger - Sucre kunne ha vært noe for ryanair å satset på? Er overbevist om at det er et uoppdaget marked på denne strekningen.

Har egentlig alltid trodd at det fantes noe som heter åpen retur billett. Men der tok jeg visst grundig feil. Lufthansa og American Airlines har derimot det lukrative tilbudet om forandring av billetter til 1800 kr. Dette syns jeg nå ble litt i dyreste laget. Særlig når billetten i utgangspunktet koster langt over 10000 kr. Så hva gjør jeg da? Jo da kommer enveisbillett inn i bildet. Har ikke peiling på om dette går bra men ble vertfall billigere enn å måtte forandre billetten. Bolivia krever nemlig utreisebillett for å komme inn i landet. Ja ja, satser på at det holder å smile pent. Visst ikke får jeg ha en 20 USD seddel liggende i lommeboken. Det er nok en sikker vinner;-)

Avreisedatoen er forresten 22 oktober kl 06.10 fra Stavanger. Gleder meg stort. Men det visste dere nok allerede...

2008-07-30T22:16:00.003+02:00

Er visst en stund siden jeg har oppdatert bloggen nå. Denne bloggen er jo først å fremst en boliviablogg. Derfor blir det litt dårlig med blogging nå som jeg er i Norge. Men kommer sterkere tilbake til høsten;-)

Har siden juni vært litt i tenkeboksen om jeg virkelig vil reise til Bolivia. Eller er vel ikke det at jeg ikke vil reise, er vel mer det at det har oppstått en del situasjoner som gjorde at jeg måtte tenke litt mer. 13 juni fikk jeg den triste beskjeden at Sigrid hadde omkommet i en trafikkulykke. For de av dere som ikke vet hvem Sigrid var, så var det en venninne fra Gå Ut Senteret. Sigrid skulle også til Bolivia, hun skulle være ettåring på den norske skolen i Cochabamba. Ikke så lenge før ulykken snakket jeg med Sigrid. Vi skulle treffes i Bolivia og finne på mye gøy der. Jeg skulle besøke henne i Cochabamba og hun skulle besøke meg i Sucre. Jeg ble utrolig glad når Sigrid fortalte meg at hun skulle til Bolivia. Det føltes trygt at hun var i Cochabamba. Jeg visste at dersom det var noe, så var Sigrid bare en kort flytur unnå. Sigrid gikk det ann å snakke med alt om. Det ble en vond start på sommeren. Det er vanskelig å forstå hvorfor så unge mennesker og så bra personer som Sigrid skal dø. Sigrid var bare så utrolig god. Men det er godt å vite at vi treffes igjen i himmelen. Og jeg vet at Sigrid har det kjempegodt der hun er nå...

Det har vært vanskelig å glede seg til Bolivia etter det som skjedde. Og jeg har vært veldig i tvil om jeg skal reise. I tillegg kommer ikke Ana, lederen på Shalom tilbake til Bolivia før i begynnelsen av november. Det vil si at jeg må være en hel måned alene i Sucre uten særlig mange kjente. I tillegg har jeg kommet inn på sykepleien i Stavanger, og må jo innrømme at det ett øyeblikk virket litt fristende med det trygge livet i Norge.

Det har blitt mye fram å tilbake de siste ukene. Men jeg har valgt å følge det hjertet mitt sier, jeg kommer til å reise til Bolivia. Så får jeg nesten bare ta de utfordringene som vil komme. For alene er jeg uansett ikke, Gud er med. Det er trygt å vite:-) Innerst inne vet jeg også at det er i Bolivia jeg skal være neste år...

Gratulerer med dagen Edgar!

2008-06-08T22:00:00.000+02:00

Forandringer i planene

2008-05-16T15:55:00.005+02:00

Som dere sikkert har fått med dere så reiser jeg til Bolivia til høsten. Egentlig var planen å reise i begynnelsen av september men har nå funnet ut at jeg ikke kommer til å dra før 1. oktober. Skal ta opp noen eksamener før jeg reiser og ny eksamen er i perioden 15. - 26. september. I tillegg reiser Ana (lederen på Shalom) til USA hele september. Er litt dumt å komme ned der uten å ha Ana der, så derfor har jeg altså funnet ut at oktober er et bedre alternativ.

Kommer mest sannsynlig til å studere spansk de første 2 månedene. Etter jul kommer jeg til å være fjernstudent. Planen er å ta 30 studiepoeng i tverrkulturell kommunikasjon. Skal selvfølgelig jobbe på Shalom i tillegg til studier. Det meste har ordnet seg av praktiske ting også. Har fått en plass å bo og fått ordnet visum. Forsikring og flybilletter er også snart på plass. Jobber med saken.

Gleder meg veldig og føler 100% at dette er det rette. Bolivia er en flott plass å bo:-)

Skal du til Bolivia?

2008-05-08T16:42:00.004+02:00

Har egentlig ikke peiling på hvem eller hvor mange som leser bloggen min. Men dersom du som leser dette har kommet inn på Gå Ut Senteret og skal til Bolivia er det bare å ta kontakt. Svarer gjerne på spørsmål dersom du lurer på noe:-) Mailadressen min er: mettehaaland (@hotmail.com)

Qué pasa?

2008-04-16T23:07:00.010+02:00

Den harde tilværelsen som student er nok en gang et faktum. Med fag som økonomi og konflikter i afrikanske land er det dessverre ikke noe annen løsning enn å lese, lese og lese. Nå skal jeg ikke prøve å påstå at jeg er noen flittig student, men etter 2 uker borte fra forelesninger er det litt å ta igjen.

Har også mye å tenke på med Bolivia til høsten. Mye som skal ordnes: visum, plass å bo, flybilletter, forsikring...

Hører stadig om venner og bekjente som også skal tilbringe neste år i Bolivia og det er jo veldig kjekt:-) Mye besøk blir det nok også, så tror ikke jeg skal kjede meg.

Har sendt inn en søknad til samordnaopptak, just in case.

Her er studiene som jeg har søkt på:

1. UiS Sykepleierutdanning

2. UiS Spansk

3. UiA Sykepleierutdanning, Kr.sand

4. UiA Utviklingsstudier

5. HD Sykepleierutdanning

6. HDH Sykepleie

7. UiB Latinamerikastudier

8. UiB Spansk

9. UiA Sosionomutdanning

10. UiS Sosialt arbeid

UiS = Universitetet i Stavanger

UiA = Universitetet i Agder

HD = Høyskolen Diakonova (Oslo)

HDH = Haraldsplass diakonale høgskole (Bergen)

UiB = Universitetet i Bergen

Ser ut som om det blir sykepleien i Stavanger fra høsten 2009. Gleder meg til det:-) Men først står et år i Bolivia for tur...

Hjemme igjen:-(

2008-04-03T19:00:00.006+02:00

En dag etter planen landet vi på Sola. Kjenner jeg savner Bolivia allerede. Selv om ikke alt gikk etter planen hele tiden hadde vi 3 fantastiske uker i verdens vakreste land. Jeg har ingen søsken i Norge, men jeg har jammen fått 80 brødre og søstre i Bolivia. Sammen med verdens beste foreldre i Norge har jeg den flotteste familien jeg kan tenke meg. En familie i Norge og en i Bolivia. Kan det bli bedre?

Avskjeder er alltid trist

Johanna holder en veldig morsom takketale. I bakgrunnen kan dere se det norske flagget:-)

Mange har spurt meg om jeg skal tilbake til Bolivia til høsten igjen. Svaret på det er JA. Jeg vil ha et år å lære meg skikkelig spansk. For å kunne støtte barnehjemmet på best mulig måte har jeg innsett at det er helt nødvendig å snakke flytende spansk. Kommer tilbake med mer info senere.

Mange har også lurt på hvordan det gikk med bagasjen til Johanna. Johanna fikk utrolig nok bagasjen 2 dager før vi reiste hjem. Bedre seint enn aldri. Hehe. Alle fikk forresten bagasjen når vi reiste hjem...

Fortsatt i Bolivia!

2008-03-31T13:08:00.003+02:00

Skulle egentlig ha vaert I Amsterdam naa og ventet paa flyet til Norge som skal gaa i kveld. Men takket vaere vaar gode venn Aero Sur er vi fortsatt i Bolivia. Var fullt paa flyet til Sao Paulo i gaar, saa saann er det med den saken. Aero Sur betaler riktignok 5 stjerners hotell + alle maaltider til oss, men er litt surt. Naa haaper vi de kan ordne nye billetter til oss i dag. De samarbeider jo som tidligere sagt ikke med noen andre flyselskaper, var derfor litt stress aa fa dem til aa bestille nye flybilletter. Naa har vi vertfall billett til Sao Paulo i dag, saa faar vi se hva som skjer videre. Oppdatering folger...

Språktabber

2008-03-29T07:57:00.003+01:00

På tide med en aldri så liten uoffisiell kåring av språktabber på turen.

3. plass går til Gry for hennes flotte bestilling på en resturant. En hamburger med syltetøy (marmelade) vær så snill. Kan jo nevne at hun skulle bestille limonade og ikke marmelade.

2. plass går til meg for. Skulle spørre en gutt om han kunne knytte skoene sine. Spurte i stedet gutten om han kunne være så snill å kutte opp skoene sine. Bedre lykke neste gang.

1. plass går til Johanna. Hvem skulle trodd det, Johanna som snakker nesten flytende spansk. Johanna skulle holde en takketale på Shalom i dag forran alle barna og de voksne. Johanna presisterte å si på vegne av oss alle at alle barna hadde en spesiell plass i trusene våre. Jaja Johanna; truse eller hjerte, ikke så stor forskjell eller?

Tarabuco

2008-03-26T06:43:00.008+01:00

Søndag var vi på markedet i Tarabuco, en liten landsby ca 1,5 time utenfor Sucre.

I Tarabuco er det mulig å få kjøpt alpacca luer og sokker til 10 kr (med litt pruting)

Ungene og en gammel dame i Tarabuco drakt

Meg og Cesar, den minste gutten på Shalom

Potosi Potosi

2008-03-24T22:12:00.012+01:00

Så var nok en fantastisk uke over og vi er inne i den siste uken vår her i Sucre. Vi er fortsatt i live (ett under i folge Ana) og har det helt toppers.

Litt om turen til Potosi:
Vi fikk beskjed om å være klare 6 om morgenen, for da skulle bussen komme å hente oss. Pliktoppfyllende som vi er stod vi klare utenfor huset vårt 06.00. Men så kommer hora boliviana inn i bildet, det betyr at når vi har en avtale 06.00 er egentlig ikke avtalen før 06.30 - 07.00. Kvart på 7 kom derfor bussen med 30 crazy barn og ungdommer for å hente oss. Halveis til Potosi hørte vi et voldsom brak fra bussen. Det viste seg at en viktig del hadde knukket i to. Det var visst ett under at bussen ikke gikk i luften (derfor et under at vi fortsatt er i live). Alle bolivianske bussjaafører med respekt for seg selv har med seg sveiseutstyr til å reparere bussen når den blir ødelagt (noe som faktisk skjer ganske ofte). Bussen ble derfor hurtig sveiset sammen igjen. Men Ana er veldig opptatt av sikkerhet (ulikt bolivianere flest) og mente derfor at bussen ikke var sikker nok. Gabriel (en mann fra Shalom) reiste derfor inn til Sucre for å finne en ny buss.

Alle må ut av bussen

Sporty som vi er begynner vi å gå mot Potosi. Det er kaldt oppe i andesfjellene og det å gå er den eneste måten å holde varmen på. Ungene koser seg. Det er ikke så veldig vanlig å gå tur her og for ungene er det helt topp å se trær, dyr og vakker natur. De 3 timene vi går går fort og Gabriel kommer med ny buss til oss.

Kjekt å gå tur

Drikkepause

Vakker bro som skiller Sucre fra Potosi

Meg og noen unger på den flotte broen

Lunch på bussen

Edgar sover søtt på fanget til Gry Malin og Johanna

Vell framme i Potosi (bare 5 timer etter planen) kjørte vi opp i gruvene. Fant en tenåringsgutt som kunne vise oss rundt i gruvene for en billig penge. Siden vi var 5 timer etter planen fikk vi bare en rask omvisning i gruven. Ana passet de minste guttene siden det ikke var sikkert nok for dem å gå inn. Det er egentlig vanlig å kjøpe kokablader, alkohol, røyk og dynamitt til El tio (djevelen som passer gruven) og gruvearbeiderne. Men siden vi er kristne droppet vi det. Ba heller en bønn til Gud siden vi har større tro på at Gud kan beskytte oss.

Utsikt over Potosi

Johanna, Gry Malin og meg med de minste ungene

Guttene foran gruven vi besokte, 4200 moh

Meg og Edgar

Edgar foran ett typisk altiplanohus

Vi er klare for å gå inn i gruven

Kjennemerket til Potosi

De minste ungene lærer å svømme i varme kilder. Vi hoppet over badingen, luktet så sykt kloakk

Oppdatering

2008-03-22T03:41:00.003+01:00

I dag har vi hatt barnas dag paa Shalom. Rebuslop + fisking av godteposer. Vellykket dag:-)
I gaar hadde vi paaskemaaltid. Hadde kjopt inn masse frukt og kjott. Mange av ungene hadde aldri sett frukt for og lurte paa om det var til pynt eller om det kunne spises.

I morgen reiser vi til Potosi 4000 moh med 30 unger. Bare 5 voksne saa litt spent. Skal blant annet inn i gruvevene med ungene, mange rundt 5 aar. Ingen guide for det blir for dyrt. Blir spennendes. Varme kilder og pengemuseum skal vi ogsaa besoke. Ungene gleder seg, vi er spente. Ny oppdatering kommer paa sondag eller mandag.

God paaske...

Litt bilder!

2008-03-19T17:41:00.019+01:00

Hotell Buganvillas i Santa Cruz:-)

Frokost i skyggen

En liten gutt som tjener til livets opphold ved aa spille charango

Lunch forste dagen paa Napolitana med Ana og Norma
Forste dag paa Shalom. Teresa, Egdar og Juan Carlos

Diego

Benji vasker klaer

Fotosession med Benito og en stein

Kule gutter

Sot liten gutt

Benito og Edgar sier godnatt

En boliviansk famile

Sondagsskole i Buenas Nuevas

Ute aa spiser med barn fra Shalom etter kirken

Tivoli er goy

Is til 70 ore smaker helt topp

Palmesondag maa selvfolgelig feires med et kors laget av en palme!

Gry Malin og Edgar

Benito er veldig fornoyd med klaer fra Norge

Edgar; sjarmoren vaar

Edgar ble veldig fornoyd med genseren han fikk av meg

Disse 3 guttene har bare bodd noen uker paa Shalom. Satte pris paa nye klaer

Ana Maria har brukt den nye jakken sin hver dag

Utkanten av Sucre

Paa sofajakt. Denne sofaen, stolene og bordet kostet 800 kr

Mercado campesino

Johanna og Gry Malin kjoper utstyr til Shalom

Meg og den nye sofaen

Ungene i Casa 2 ble veldig glade for ny sofa

Det nye bestikket legges paa plass (dette huset hadde ikke bestikk)

Johanna og noen glade unger i Casa 2

Nissen vaar

Kveldsmat

Naa faar alle ungene hver sin skoleuniform

Sterke opplevelser

2008-03-19T03:13:00.005+01:00

I gaar fikk jeg og Gry bagasjen vaar. Det var et gledelig gjensyn paa flyplassen her i Sucre:-) Feiringen av gjennforeningen maa derimot vente litt, Johanna har nemlig ikke faatt sin bagasje enda (den befinner seg visstnok fortsatt i Amsterdam).

Selv om det er veldig kjekt aa vare tilbake i Sucre og Bolivia er det ogsaa vanskelig til tider. Pleier somregel bare aa skrive om alt det som er saa utrolig bra her. I dag tror jeg at jeg skal skrive ett litt annerledes innlegg. Har snakket en del med Ana de siste dagene, hort mange historier om barna som kommer til Shalom. Tenkte jeg kunne dele litt av dette med dere.

En sen kveld paa mercado central: Ana er ute og leter etter gatebarn. Mange tusen barn bor paa gaten her i Sucre. Hvordan kan en person gjore noen forskjell? Ana treffer en liten gutt paa 5 aar. En liten gutt uten mamma og pappa, en liten gutt som er helt alene her i verden. Den lille gutten som heter Juan har med seg en stor pappeske. Han holder fast paa denne esken, det er det eneste han har. Ana spor: hvor bor du? Juan peker paa pappesken sin. Pappesken er hjemmet hans. Juan er ruset paa alkohol. Ikke saa rart kanskje, i og med at alkohol tross alt er billigere enn melk her. Ana tar Juan med seg hjem. Juan er det forste barnet Ana hjelper.
Juan er i dag en flott kristen gutt paa 22 aar. Han studerer til sivilingenior her paa universitetet i Sucre.

Sist gang vi var her i Sucre ble vi kjent med en fattig familie som bor i utkanten av Sucre. En mor som hadde 5 barn, den minste 1 aar. Den elste 12 aar. Faren hadde stukket av. Den minste gutten paa 1 aar var alvorlig syk sist gang vi var her. Han hadde ikke noen spesiell sykdom, men moren hadde ikke penger til annen mat enn ett potetmaaltid til dagen. Han fikk rett og slett ikke i seg nok naering og var doden naer pga underernaerning. I dag besokte vi denne familien igjen. Siden sist hadde faren vaert paa besok og gjort moren gravid med ett barn til. Hun fikk for 2 maaneder siden en liten jente. Vi spurte hva jenten heter, det husket hun ikke. Familien bor i ett lite skur, ett skur uten innlagt vann og strom. Moren hadde ikke raad til klaer til jenta, hun var derfor naken. Moren spurte oss etter penger til mat og klaer til barna.

Slike historier som dette er det dessverre altfor mange av. Det gaar ikke en dag uten at jeg faar taarer i oynene. Ingen barn fortjener aa vokse opp under forhold som dette...

Kan ikke avslutte dagens blogginnlegg med denne historien. For det finnes haap. Shalom har reddet 80 barn fra gaten og daarlige familieforhold. For vi reiste hadde vi samlet inn litt penger til Shalom. 10 000 kr samlet vi inn. I Bolivia er 10 000 en formue. I dag kjopte vi sofa og stoler til det ene huset. De hadde ingen mobler i stuen pga barnehjemmet ikke har hattt raad til aa kjope dette tidligere. Sofa og 4 stoler kostet 800 kr. Dere skulle ha sett ansiktene paa barna naar vi kom med moblene. De graat omtrendt av glede og takket som bare det. Kjopte ogsaa bestikk og vaskeutstyr til alle husene. Barna var saa glade:-) I gaar hadde vi med klaer fra Norge. Det ble ogsaa satt veldig pris paa. De smilte fra topp til taa. Ikke bortskjemte barn for aa si det saann.

Mange av barna har ikke vaert utenfor Sucre, saa lordag tar vi med oss 15 unger paa tur til Potosi. Sondag staar Tarabuco for tur. Tusen takk til alle som har gitt penger...

Vaer med aa be for alle de barna som bor paa gaten her i Bolivia. De som ikke har en mamma og en pappa som leser godnatthsitorier paa sengen for dem, de som ligger rett utforbi internettkafeen her og fryser naa...

Framme i Sucre!

2008-03-16T23:55:00.006+01:00

Da var vi framme i Sucre, vaart endelige maal. 1 time forsinket, men det er jo helt normalt. Floy jo tross alt med AeroSur. Ana og Norma kom og hentet oss paa flyplassen her i Sucre og det var et gledelig gjensyn. Vi feiret paa Napolitana, en av Sucres dyreste resturanter med pizza og brus. Kostet bare 60 kr for pizza og brus for 5 stk.

Etterpaa kjorte vi til Shalom og det var helt fantastisk, alle ungene ropte Mekte og kom springene mot meg:-) Gledelig gjensyn. Noen av ungene begynte aa grine og det ble mange klemmer den dagen.

Siste nytt om bagasjen: 1 bagasje kommer i morgen (den har vi hort for). De andre 2 er mistet (stjaalet). Saa naa venter vi i spenning hvilken bagasje som kanskje kommer i morgen. Har satt Ana paa saken da ingen i AeroSur snakker engelsk og det er litt komplisert aa forklare for mye paa spansk for oss.

Har vaert aa shoppet klaer i dag men vanskelig aa finne for mye. Indianerdamene her er saa smaa og det er ikke vi. Sucre er den minst vestlige byen i hele Bolivia visstnok saa sier seg selv at mulighetene for shopping er smaa. Heldigvis hadde jeg tenkt paa at dette kanskje kunne skje, hadde derfor ekstra klaer i haandbagasjen. Men skal ikke klage, mange bolivianere har bare 1 sett klaer. Vi er saa utrolig heldige. Hadde nesten bare klaer til barnehjemmet i kofferten min, saa syns mest synd paa dem. Jeg klarer meg alltid...

Bilder kommer etterhvert men er paa en internett kafe naa, saa ikke saa mange muligheter her. Neste uke flytter vi inn paa barnehjemmet saa blir flere muligheter da.

Tante Solfrid: Juan Carlos hilser kjempemasse til deg. Han har bilde og kortet fra deg paa nattbordet.

Er stortsett paa Shalom hver dag fra tidlig morgen til sent paa kveld. I dag hadde vi med 6 unger i kirken. Det var saa koselig. Etterpaa var vi ute og ungene fikk velge hva de ville ha. Valgte stort sett kyllig hele gjengen, veldig stor porsjon men de spiste opp hver minste bit. Etterpaa gikk vi i parken og de fikk en is hver. Det skal saa sykt lite til for aa glede de barna. De smilte hele dagen.

Naa skal vi vi gaa aa spise banana split paa napolitana:-) I morgen skal vi ha opplaering med noen andre norske voluntorer paa Shalom. Fredag blir det paaskeverksted for ungene paa Shalom.

Bagasje, hvor er du?

2008-03-15T04:37:00.004+01:00

Som dere kan lese av overskriften har vi fortsatt ikke fått bagasjen. Aero Sur har lovet gang på gang at bagasjen skal komme men vi har reist hjem fra flyplassen 2 ganger uten bagasjen:-( Har fått mange forskjellige forklaringer på manglende kofferter. Her er noen:
- Aero Sur folkene i Sao Paulo hadde ikke tid til å putte koffertene våre inn i flyet
- Det var ikke plass i flyet
- Det er Alitalia sin feil
- Alitalia og Aero Sur sammarbeider ikke om bagasje (dagens dummeste) hehe

Men men. Mangel på bagasje er ikke verdens undergang. Vi har det fortsatt knallkjekt her i Santa Cruz og alle 3 gleder seg til å komme til Sucre i morgen:-) Aero Sur mannen mente vi burde være en dag til i Santa Cruz for å være sikre på at vi får bagasjen, men det gidder vi ikke. Vi SKAL til Sucre i morgen. Planen er nå at vi får bagasjen søndags morgen...

Dagens humorpunkt:
Gry Malin snakker ikke spansk, men er veldig flink til å prøve å snakke spansk. Dette skaper en del mer eller mindre frivillige humorpunkt. Gry Malins språktabber i dag:
- Gry Malin sier at hun ikke vil ha løk på maten. De på resturanten skjønner ingenting. Det er nemlig ikke løk på maten i utgangspunktet
- Gry Malin bestilte 2 svære middager. Vi andre greide oss med 1:-)
Alt for i dag. Fortsettelse i Gry Malins språktabber følger.

Andre ting som har skjedd i løpet av dagen:
- Traff en kristen taxijåfør
- Alle vi treffer tror vi er misjonærer
- Fikk grovt brød til brokost (hipp hipp hurra)
- Spurte en mann i byen om det fantes en pizzaresturant i nærheten. Ja da svarte han. Det finnes en kyllingsjappe rett opp i gaten. hehe
- Solkrem er IKKE oppskrytt, solen er sterk her (bilder kommer)
- Vi er leie Aero Sur, Alitalia og viru viru
- Veldig billig her. Kyllingmiddag kostet 12 kr (inkludert brus)
- Johanna og Gry Malin har tatt rompemasasje

Alt vell. Ny oppdatering i morgen!

Nordmenn på tur...

2008-03-14T02:49:00.006+01:00

Nå sitter vi på hotell Buganvillas i Santa Cruz, Bolivia (5 stjerners). Med 3 svømmebassenger, masasje, 2 king size dobbelsenger, 3 bad og 22 grader i skyggen skal vi ikke klage:-) Når det i tillegg bare koster 500 kr per natt for denne fete leiligheten, ja da skal vi vertfall ikke klage...

Litt om turen ned:
Først og fremst: TUSEN TAKK til damen i innsjekkingen på Sola. Hadde 15 kg overvekt til sammen, men slapp gjennom uten å betale. Nå blir det nok noen glade barn på Shalom som får ny garderobe:-) All ære til KLM.
Fra Stavanger ble vi 1 time forsinket pga uvær i Amsterdam. I utgangspunktet ikke noe problem, siden vi allerede hadde mange timer i Amsterdam. Men problemet var at dette uværet skapte store forsinkelser på Schipol. Det var helt kaos når vi landet. Bare sure mennesker å se. Vi tenkte at nå er sikkert flyet til Milano også forsinket, slik at vi ikke når flyet videre til Sao Paulo i og med at vi bare hadde 2 timer og 20 min i Milano. Men heldigvis; flyet vårt var nesten det eneste som ikke var forsinket og vi kom fram til Milano i god tid.
Flyplassen i Milano kommer forresten dårligst ut til nå. Elendig flyplass rett og slett.

Til Sao Paulo hadde vi sykt bra fly med egen skjerm og greier, veldig deilig:-) Alt bra til nå, ingen problemer og vi er bare litt overtrøtte, ellers alt ok. Så begynner problemene.

Når vi lander i Sao Paulo har vi valget mellom å gå gjennom immigrasjon eller å gå rett til transit. På Sola sjekket de bare inn bagasjen til Sao Paulo pga de mente det var tryggest. Bolivianske flyselskaper er ikke alltid like stabile for å si det sånn. Så for å hente bagasjen må vi gå gjennom immigrasjonen, ganske logisk. Men så kommer en Alitalia ansatt til oss å sier at; nei da, dere får ikke lov å gå gjennom immigrasjonen. Jeg skal ordne bagasjen for dere. Hadde ikke noe annert valg enn å tro på denne Alitalia damen. Trøtte og slitne orket vi ikke å si imot. Vi tenkte derfor at bagasjen landet trygt i Santa Cruz sammen med oss.

Men den gang ei. Bagasjen kom aldri til Santa Cruz og ingen vet helt sikkert hvor den er nå. Vi skulle ha hentet den ut i Sao Paulo og sjekket den inn på ny. Derfor har Aero Sur, flyselskapet som vi reiste til Bolivia med ingen ansvar. Men de var allikvell svært hjelpsomme og lovte å prøve å spore opp bagasjen vår. Fortsettelse følger...

En annen litt mer morsom opplevelse var at på flyet fra Sao Paulo til Santa Cruz var 60% nordmenn eller norsktalende. JA du leste riktig. Her er nordmennene på flyet til Bolivia:
- Oss 3
- 10? konfirmanter + ledere + foreldre fra Ålgård
- En journalist fra Misjonsalliansen
- Ei jente som var sammen med en misjonær i Bolivia
- 3 norske gutter på Sør-Amerika tur
- 1 stk misjonær
- 2 bolivianere som snakket norsk? (vet ikke hvorfor)

Kan jo også nevne at de fleste var fra Rogaland. Verden er ikke stor. Bolivia er et flott land (godt flere og flere oppdager det).

Veldig deilig å være tilbake i Bolivia. Lørdag setter vi oss på flyet til Sucre (forhåpentligvis med bagasjen vår) og det gleder vi oss veldig til. Merket allerede når vi landet i Santa Cruz at folk er så utrolig mye mer hjelpsomme her og snillere her enn i Brasil og resten av plassene vi har vært. Vi føler oss veldig heldige som får være tilbake i dette flotte landet. Ja for Bolivia er virkelig flott, det kan vi skrive under på alle 3...

Ny oppdatering kommer i morgen...

Reiserute

2008-03-10T13:07:00.003+01:00

For de av dere som vil følge litt med på hvor vi befinner oss legger jeg nå ut reiseruten vår:

12.mars
Stavanger - Amsterdam: 12.10 - 13.45
Amsterdam - Milano: 17.40 - 19.25
Milano - Sao Paulo: 21.45 - 05.40 (13.mars)

13.mars
Sao Paulo - Santa Cruz: 16.00 - 17.45

13 - 15.mars
Ferie i Santa Cruz:-)

15.mars
Santa Cruz - Sucre: 09.30 - 10.05

15 - 29.mars
SUCRE:-)

29.mars
Sucre - Santa Cruz: 13.05 - 13.40

30.mars
Santa Cruz - Sao Paulo: 09.50 - 13.45
Sao Paulo - Amsterdam: 18.45 - 11.10 (31.mars)

31.mars
Amsterdam - Stavanger: 20.45 - 22.10

Politiske uroligheter i Bolivia

2008-03-03T10:29:00.008+01:00

Neste uke reiser vi til Bolivia. Her kan dere lese litt om hva som skjer i Bolivia akkurat nå:

Kjell-Einar har forklart veldig bra på sin hjemmeside om situasjonen. Dette kan leses på: http://www.barrethmercado.net/news.php?extend.100

Utenriksdepartamentet sin reiseanbefaling:
Bolivia preges for tiden av politisk uro og omfattende motsetninger mellom tilhengere og motstandere av Evo Morales og hans MAS-regjering. Demonstrasjoner, streiker og veiblokkader er svært utbredt som politiske virkemidler. Situasjonen i hovedstaden Sucre er særlig spent og uoversiktlig og reisende oppfordres til å utvise stor grad av forskiktighet og å følge godt med i media før man reiser til Sucre. Også i lavlandsfylkene er situasjonen ustabil, og demonstrasjoner og veisperringer er utbredt. Selv om situasjonen vurderes som mer stabil i andre landsdeler, oppfordres det til å utvise forsiktighet og å følge med i media også her. Sannsynligheten for at reisende vil oppleve omfattende forsinkelser eller kansellerte bussavganger som følge av veisperringer vurderes som relativt stor og det oppfordres til å ta høyde for dette i reiseplanleggingen.

Tror det var godt at vi bestilte fly og ikke satser på buss fra Santa Cruz til Sucre Johanna!

Kan jo nevne at det er helt trygt for oss å reise til Bolivia akkurat nå. Vi skal først bo en uke i Kjell-Einar sitt hus før vi flytter ut på Shalom som ligger ett stykke fra sentrum. Begge plassene er i veldig trygge områder av Sucre. Men situasjonen er uoversiktelig og bolivianerne er veldig bekymret for fremtiden til landet sitt. Fint om dere kan være med å be for Bolivia og situasjonen i landet. Evo Morales skulle forresten ha vært på norgesbesøk nå, dette ble avlyst i siste liten gå grunn av innenrikspolitiske årsaker.

Hvem skal reise til Bolivia?

2008-02-29T23:31:00.024+01:00

JUANITA (BEDRE KJENT SOM JOHANNA):
- X team Bolivia deltaker
- Snakker flytende spansk
- Glad i klipping og liming (eller ikke?)
- Er VELDIG gira på Bolivia
- Flink til å holde orden
- Veldig morsom
- Er litt bekymra for returbillettene (ta det med ro, returen er bestilt)
- Sier ikke nei takk til en telefonsamtale
- Har ett hjerte som banker for Shalom og Bolivia:-)
- For ikke å glemme det viktigste: en god venn!
GLEDER MEG TIL Å REISE PÅ TUR MED DEG JUANITA...

GRY MALIN:
Gleder meg til å bli bedre kjent med deg:-) Sammen skal vi tilbringe 2 uker i verdens vakreste land og finne på mye morsomt:-)

MEG SELV
- X team Bolivia medlem
- Snakker ikke flytende spansk
- Er EKSTREMT gira på Bolivia
- Er ikke flink til å holde orden
- Er ikke bekymra for returbillettene (for de er jo bestilt)
- Sier heller ikke nei takk til en telefonsamtale
- Har ett hjerte som banker for Shalom og Bolivia
GLEDER MEG KJEMPEMASSE TIL Å REISE

Nå som den store Bolivia turen nærmer seg...

2008-02-27T14:34:00.003+01:00

Vil jeg annbefale alle interesserte å se denne filmen!

Hjemme igjen

2008-02-21T19:11:00.002+01:00

Da var jeg hjemme igjen. Veldig deilig å være hjemme nå; varmt vann i dusjen og grovt brød er digg:-) Om 3 uker er jeg i BOLIVIA, det blir enda mer digg...

I morgen lander jeg paa Sola

2008-02-16T11:13:00.003+01:00

Kofferten er pakket (10 kg overvekt muligens) og jeg er klar for hjemreise. Blir litt godt aa komme hjem. Mye som skjer naa fremover saa blir godt aa komme igang med alt som skal gjores. Naa skal vi snart paa love safari, skal visst klappe lovene og gaa tur med dem. Kan bli en morsom opplevelse det. Skriver litt mer og legger ut flere bilder naar jeg kommer hjem.

Snakkes

Kommer snart hjem

2008-02-10T12:51:00.000+01:00

Neste sondag kl. 23.30 lander jeg paa Sola. Blir litt godt aa komme hjem, skal innromme det.

Har ikke skjedd saa mye i det siste. Rodrigues var bra, men var utrolig ode der. Nesten ingen butikker, ingen resturanter og mye skog.

I dag har det vaert "tsunami" her, 3-5 m hoye bolger. Hehe.

Alt ok her, men gleder meg syyyyykt mye til Bolivia naa. Ikke mange dagene igjen.

Tirsdag skal vi paa "safari". Blir morsomt det. Naa skal vi ut aa spise for vi reiser tilbake til kakkelakkene vaare i Mokka.

Klem

Homestay

2008-02-02T12:23:00.000+01:00

Har skjedd mye siden sist. Har flyttet fra Flic en Flac til Moka (landsbygda omtrendt). Trives faktisk bedre i Moka fordi her er det kaldere og mindre mygg. I tillegg har vi den svaere kaaken. Vi deler naa leilighet med mange kakelakker. Koselig.

For ett par dager siden fikk vi beskjed om at en syklon skulle komme og vi fikk fri fra skolen ett par dager. Har regnet og blaast kraftig og selv om det kom baade warning 1, 2 og 3 (4 er det sterkeste) bestemste visst syklonen gula seg for aa skifte retning.

I gaar flyttet vi inn i vertsfamilier. Bor i en koselig hinduistisk familie sammen med Kamilla. De har eget bonnerom i huset og det er veldig veldig jalla hus jeg bor i. Men koselig familie (veldig overbeskyttende mor). Har forresten funnet en ting hinduister, muslimer og kristne har felles, alle takker og tilber jomfru Maria. De har egne bonnehuler. Morsomt.

Mandag reiser jeg til Rodrigues, en liten oy utforbi Mauritius. Det blir bra. Har forresten meldt ny syklon i neste uke, saa vi faar se hva som skjer. Om 15 dager kommer jeg hjem og om 39 dager setter jeg kursen mot BOLIVIA. Det blir KONGE...

2008-01-27T09:58:00.000+01:00

Fin solnedgang over afrika en eller annen plass

Stranden her i Flic en Flac

Her paa Mauritius har vi barn i alle regnbuens farger

Det finnes ikke bare hvitt og brunt sukker

Maurtius har ganske ok strender

En uke ved dette badebassenget vil koste deg 40 000 kr
Sjoen og bassenget gar i ett

Pa tur i en blomsterpark

Pannekaker med blekksprut

2008-01-22T16:41:00.001+01:00

Dagene gar fort. I dag er det bare 50 dager til jeg setter kursen mot BOLIVIA. Jippi:-) Men har det bra her og, selv om jeg savner Bolivia.

Kan jo begynne med en oppsummering av de siste dagene. Sondag var jeg og Ann-Iren i kirken. Vi hadde bommet litt, trodde nemlig at gudstjenesten var pa engelsk. Men den gang ei, sangene var pa kreol og andakten var pa fransk. Heldigvis fikk vi fransk-engelsk tolk under andakten. Hehe. Koselige folk. Ettermiddagen ble tilbrakt pa stranden.

Mandag var det besok pa ett senter for funksjonshemmede barn som stod pa planen. Det var kjekt. Fikk ogsa vaere med a besoke familier som hadde funksjonshemmede barn boende hjemme. Lite hjelp fra det offentlige her.

I dag har vi vaert med pa noe hindu feiring greier. Legger med noen bilder lenger oppe. Passe solbrendte hele gjengen.

Som overskriften sier sa er pannekaker med blekksprut veldig populaert her. Under festen pa lordagskveld fikk vi servert det av svigers av Hollup. Smakte grusomt.

Bilde fra skolebesok

2008-01-22T16:41:00.000+01:00

Ett bilde fra stranden rett nedforbi huset vart

2008-01-19T12:45:00.000+01:00

Back to Africa!

2008-01-19T11:37:00.000+01:00

I gar hadde jeg min beste dag frem til na. Jeg fant afrika mitt i hjertet av Mauritius. Jeg har funnet ut at afrika egentlig er ganske bra, afrikanerne er koselige; stor rompe og stort smil. De er ikke plagsomme og innpaslitne slik som inderne ofte er, nei afrikanerne, eller kreolene som de kalles her er bra folk.

Etter en time pa bussen/berg og dalbanen kom vi fram til hovedstaden/badstuen Port Louis (uttales Port Luii). Her er det alltid varmt (gjerne over 40 grader), klamt og lite luft. Med andre ord ett sted vi ikke tilbringer sa altfor mye tid frivillig. Vi hadde fatt beskjed om a mote pa radhuset (som om vi visste hvor det var henne). Vi fant etter litt tid ut hva radhus var pa engelsk og spurte den forste inderen vi traff om han kunne vise oss veien. Inderne er veldig hjelpsomme (plagsomme og innpaslitne ogsa saklart) og han folgte oss hele veien. Vell fremme ved radhuset kom det en ny inder og motte oss. Av han fikk vi servert brus, kunne velge mellom knall gronn eller knall rod brus. Jeg fikk knall gronn og den smakte mork mandelsjokolade (ikke noe godt). Etter den noe kvalmenes brusen delte vi oss i to grupper og kjorte avsted i minibusser. Det var tid for skolebesok.

Forste stopp var en veldig darlig skole (bare 40% av elevene bestod barneskolen). Det var bare svarte barn her, ingen hvite saklart. Var veldig trist og se. Mange av elevene hadde veldig fattige familier som ikke hadde rad til mat, de kom derfor sultne til skolen. De fikk gratis lunch pa skolen. Noen av elevene hadde ikke skoleuniform og jeg spurte laereren hvorfor de ikke hadde det. Han spurte da den ene jenten som ikke hadde uniform (hun var bare 7 ar gammel) om foreldrene ikke hadde rad til skoleuniform. Hun nikket til dette og begynte a grine. Var veldig trist a se hvordan de hadde det. Det var 40 elever pa en laerer og veldig darlig standard pa skolen sammenlignet med den franske vi besokte i gar.

Fikk vite at grunnen til at sa mange ikke bestar barneskolen pa Mauritius er at alle bokene og eksamenene er pa engelsk. Men barna snakker ikke engelsk, de snakker kreol hjemme og skriver pa fransk. Motte kjempemange barn pa de andre to skolene vi beokte som var mellom 10 og 12 ar som fortsatt ikke forstod engelsk. De kunne ikke lese eller skrive og laerte heller ikke fransk da. Forferdelig situasjon. Men du verden sa skjonne barn. Uheldigvis hadde jeg ikke mer batteri pa kameraet, sa fikk ikke tatt sa mange bilder. Men noen bilder ble det, og de skal jeg legge ut her i morgen.

Vi besokte som sagt tre skoler, en med 60% stryk, en med 40% og en med 20% (den siste var en av de beste offentlige skolene). Fikk skrevet mange autografer og fikk masse klemmer og oppmerksomhet. En sot gutt pa fjorten ar sa at jeg hadde sa fine oyne og sa fint har. Han var sa utrolig sot.

Etter skolebesokene gikk vi pa en fin strand, Troux au beaches (med forbehold om skrivefeil) og spiste mango. Dagen ble avsluttet med middag pa Mac Donalds i Port Louis. En flott dag:-)

I gar var jeg i India, i dag har jeg vaert i Frankrike en tur

2008-01-17T16:49:00.000+01:00

Hehe. Blir nesten litt forvirret her nede. Det er liksom lett blanding av folk og kulturer. Greier ikke helt a bestemme meg for om jeg er i afrika eller i asia. Men begynner vertfall a digge dette landet, folkene er sa utrolig koselige og hjelpsomme. Vakkert er det ogsa:-) Mauritius kan annbefales pa det sterkeste...

For noen dager siden besokte vi en klesfabrikk og det er en av de kuleste plassene jeg noen ganger har vaert. Det var akkurat slik jeg hadde forestilt meg, slik vi ser bilder av barnearbeidere pa tv av og til. (Bortsett fra at det ikke var noen barnearbeidere her da). Men de hadde nok tatt en opprydning for vi kom, for alt var rent og pent da vi var der. Fabrikken var inndelt i hvor folk kom fra. En plass satt det bare folk fra Bangladesh, en annen plass fra Kina. Filippinene og diverse andre asiatiske land var ogsa representert. Skikkelig morsomt. De snakket selvfolgelig bare sitt eget sprak, sa de forskjellige landene kunne ikke kommunisere sammen.

Dagen i dag har vaert utrolig bra den og. Vi har besokt to forskjellige barneskoler. I dag tidlig tok vi bussen til en plass som heter Moka for a besoke en fransk eliteskole for barn som har rike foreldre. Da folte jeg at jeg var i Frankrike. Masse hvite fransktalende barn. Men det var ogsa indiske, kinesiske og afrikanske barn der. Som en mini verden. Veldig sote barn. Alle religionene var ogsa representert. Skikkelig bra skole. Traff ogsa spansk laereren og fikk snakket litt spansk med hun. Det var veldig kjekt:-) Etter den franske skolen tok vi bussen til en plass som heter Curepipe. Der besokte vi en hinduistisk jenteskole. Veldig koselige jenter og de laget fantastisk bra mat i beste indisk stil. Men horer rykte om at de andre jentene har fatt diare av maten sa vi far se. Hehe.

Sondag blir det hopp i taket og klapp i hendene kirketur. Gleder meg veldig. Lordag blir det fyllefest i huset vart. (Jeg har kjopt inn brus). hehe.

Ang myggen sa har det bedret seg. Har ikke regnet pa ett par dager, sa har ikke vaert sa mye mygg. Finnes viss ikke dengue feber her likevell sa da gar det nok bra.

Tusen takk for koselige kommentarer.

Dersom noen vil ha postkort er det bare a skrive navn og adresse under her!

Fortsatt sol i paradis

2008-01-14T17:07:00.000+01:00

Na har jeg snart vaert her i 1 uke. Tiden gar fort. Begynner a bli mer vant til bade varmen, myggen og kulturen. Tror jeg har rekorden i huset pa 55 myggstikk. Er heldigvis ikke malaria her, men horte i dag at det finnes dengue feber sa kanskje jeg skal skaffe meg ett myggnett.

Ikke sa mye nytt siden sist egentlig. I dag besokte vi ett fint (og veldig dyrt) hotell rett ned i strand kanten her. Det var FLOTT. Det var 500 gjester her og like mange ansatte. Bassenget og stranden gikk i ett og det lyste luksus. Etter lunch tok vi bussen en time og hadde forelesning pa Gandhi instituttet.

Foler mer jeg er i India enn i afrika. Lite svarte folk, men mange indere. I dag startet inderne nyttarsfeiringen sa na spiller de indisk musikk fra tempelet sitt.

Temperaturen er stabil, i dag var det 35 grader pa land og 28 i vann. Godt og varmt. Ble lite sovn i natt pga varmen. Huset vart er akkurat som en badstu, klamt og godt. hehe.

Er forresten veldig fa kristne her, bare 14 kirker blandt alle de 1.2 millioner menneskene. Horte ogsa at det ikke var lov a misjonere.

Skal prove a fa lagt ut noen bilder etter hvert.

Ps. Veldig koselig med kommentarer:-)

Oppdatering

2008-01-12T15:58:00.001+01:00

Na har jeg vaert her ett par dager allerede. Tiden gar fort nar en har det goy. Mauritius er annerledes enn jeg trodde. Det blir fort til at jeg sammenligner det med Bolivia og da kommer naturligvis Mauritius darlig ut. Det er sa sykt annerledes her. Noen eksempler:
- mindre turister (de fleste turister i denne byen holder seg pa Hilton hotellet sitt til 6000 kr natten
- dyrere (enn Bolivia vell og merke)
- enn heftig blanding av kulturer og sprak (hindu, muslimer, katolikker, buddister, kinesere, kreolere)
- De er MYE flinkere i engelsk her (positivt)
- finere strand her (skal ikke sa mye til)
- mygg, mygg og mere mygg (veldig negativt)
- god is (men banana split pa Napolitana er 100 ganger bedre)
- koselige folk (men bolivianere er MYE koseligere) hehe
- trygt og greit
- god standard (bedre enn Bolivia)
- bedre i engelsk her (skal heller ikke sa mye til)

Mauritius er nok ikke sa vaerst likevel, men kjenner jeg savner Bolivia..

Kan ellers nevne at vi har program fra morgen til kveld. Vi har blandt annet forelesninger pa Gandhi instituttet. (Hores bra ut, men er egentlig veldig kjedelig). Neste uke skal vi besoke diverse skoler og kanksje en SOS barneby. Det tror jeg blir bra. I dag besokte vi ett hindu tempel, rart at folk kan tilbe sa mange forskjellige guder. Det finnes jo bare EN GUD!

Bor forresten i ett ok hus 10 min fra beachen sammen med 5 andre jenter. Om 3 uker flytter vi ut pa landsbygda sa vi nyter soldagene pa stranden sa godt vi kan.

Veldig koselig med kommentar, sa dersom noen i det hele tatt leser dette. Legg igjen en hilsen.

Endelig pa Mauritius

2008-01-08T16:26:00.000+01:00

En kort oppdatering fra forste dagen pa denne flotte oyen:
1. inntrykk: SYYYYYYKT VARMT OG KLAMT (25 grader da vi landet kl 05.00)
2. inntrykk: Hindu folk OVERALT, rotete
3. inntrykk: Fine strender (her snakker vi hvit strand sa langt oyet kan se og klart blatt hav

Hollup kom og hentet oss pa flyplassen i god african time (30 min etter at vi landet).

Har det bra og kommer tilbake med en oppdatering senere. Na skal vi ut og spise. Bor forresten i en by som heter Flic en Flac (morsomt navn).

2008-01-05T22:44:00.000+01:00

Er fortsatt i Norge

2008-01-04T17:39:00.000+01:00

Det roet seg aldri i Kenya, det ble derimot betraktelig verre etter sist innlegg. Vi har derfor valgt å avlyse Kenya turen. Det har vært noen hektiske dager nå, med mange telefoner til ambassaden i Kenya, UD, Europeiske og reiseselskaper. Men nå er alt på plass. Jeg og Helga reiser til Mauritius mandags morgen.

Nå setter jeg snart kursen mot Nairobi, Kenya!

2007-12-31T10:51:00.000+01:00

Onsdag kl 10.05 går flyet til London. Har egentlig tatt det ganske rolig i julen og ikke tenkt så mye på at jeg skal på tur. Akkurat nå er det visst litt urolig i Nairobi og. Men det ordner seg vell til torsdag får vi håpe.http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=192270

Har hatt en flott jul, selv om jeg må innrømme at Shalom ble savnet veldig i julen. I kveld skal jeg ha nattevakt, så blir ikke så mye feiring på meg.

GODT NYTTÅR!

En annerledes jul!

2007-12-24T10:44:00.001+01:00

24.12.06
Det er jul i Sucre, byen som jeg har bodd over 2 måneder i. Gatene er pyntet, en julenisse kjører rundt i gatene og ønsker folk god jul. På radioen spilles det julemusikk og det glitrer og blinker på alle kanter. Ute er det 25 grader, sol og sommer. Klokken nærmer seg 15 på ettermiddagen, jeg er en liten tur i byen for å kjøpe de siste julepresangene. Hjemme steker ribben seg ferdig, juletreet står å blinker i god jalla stil mens det spiller spanske julesanger og vi er klare for den første julen i Bolivia. Mens jeg går i Sucres gater, med pakkene i hendene, samtidig som jeg nynner på norske julesanger står plutselig en liten indianergutt på 4-5 år forran meg. Med pjuskete hår, skitne klær og tårer i øynene kikker han først ned på pakkene som jeg har i hendene, før han kikker forsiktig opp på meg mens han rekker ut hånden for å spør etter penger. Han forteller at han ikke har spist hele dagen og trenger penger for å kjøpe mat til seg selv og familien. Ved siden av han ligger resten av familien. En liten gutt på 2-3 måneder, en liten jente på 1-2 år og en "mor" som antakeligvis sover ut rusen fra kvelden for. Tankene mine går til Norge. På denne tiden sitter barna og åpner julegavene sine. Det er julaften, den beste dagen i året for barn i Norge. Jeg vurderer i ett par sekund om jeg skal gi den lille gutten ett par bolivianos, det er jo tross alt julaften, men slår raskt tanken fra meg. Pengene vil gutten mest sannsynlig gi til moren og hun vil mest sannsynlig kjøpe mer alkohol for dem. Dessuten har jeg som prinsipp å ikke gi penger til barn. Det oppmuntrer dem til å bli tiggere. Jeg kjøper istedenfor ett par brød til gutten, gir han en klem og ønsker han en god jul, selv om jeg innerst inne vet at det ikke vil bli noen jul på han i år.

Barn som dette finnes det altfor mange av...

JEG ØNSKER MED DETTE ALLE KJENTE OG UKJENTE EN GOD JUL...

Her skal jeg tilbringe de neste to månedene

2007-12-22T11:38:00.000+01:00

Nairobi, Kenya

En fin strand, Mauritius

Open your eyes

2007-12-20T15:38:00.000+01:00

Open your eyes to the world all around you, open your eyes, open your eyes.
This world is much more than the things that surround you.
You must arise, and open your eyes.
Sometimes we're too busy to share, but jesus wants to care, to care.
Open your arms to the naked and shivering, open your arms, open your arms.
We need a little less taking, a whole lot more giving.
Were so safe and warm, we can open our arms.
And love a little bit stronger, and pray a little bit longer, longer.
Jesus says, when we love someone in his name, we're loving him.
Jesus says, when we touch someone in his name, we're touching him.
And weve got to show them the light, weve got to pour out our lives.
Open your hearts to the ones who are desperate, open your hearts, open your hearts.
They may never repay you, but their souls are worth it, the life you impart when you open your heart.
Jesus loves all men the same, so weve got to go out in his name.
Jesus says, when we touch someone in his name, we're touching him.
Jesus says, when we love someone in his name, we're loving him.
Jesus says, when we feed someone in his name, we're feeding him.
And jesus says, when we reach someone in his name, he feels, he says, its all for him.
Its all for him
Open your eyes to the world all around you, open your eyes, open your eyes.
This world is much more than the things that surround you.
Jesus loves all men the same, so weve got to go out in his name.
Jesus says, Jesus says, Jesus says, its him.
Jesus says, when we love someone in his name, we're loving him

Juleferie

2007-12-19T08:41:00.000+01:00

Nå er det bare 2 uker igjen og jeg sitter på flyet til Kenya. En veldig rar tanke. Har ikke helt den samme gledefølelsen som jeg hadde når jeg skulle til Bolivia, men men kommer vell! Afrika blir uansett ikke bedre enn Bolivia. Hehe. I dag står det 19. desember på kalenderen, det vil si at jeg er ferdig med alle tre eksamenene og har JULEFERIE:-) For ett fantastisk flott ord. Holder på å pakke nå, blir hentet litt senere i dag. Blir utrolig digg å komme hjem. I dag er det forresten "bare" 84 dager til jeg reiser til Bolivia:-) Det blir enda mer digg.

Fikk dette koselige bilde av guttene mine på Shalom i går. Er de ikke søte? Skal ringe og snakke med de på julaften, gleder meg:-)

Der tankene mine er...

2007-12-12T22:12:00.001+01:00

Det nærmer seg jul i Norge og i Bolivia. Jeg leste i en avis i går at i Norge bruker hver nordmann i gjennomsnittlig 3000 kr på julehandelen. Det er mye penger. Det er trist å tenke på å med tanke på at mange barn i Bolivia ikke en gang vet hva jul er. I Norge stresser foreldre i disse tider rundt for at ungene skal få perfekte gaver(jo dyrere desto bedre), i Bolivia er foreldrene bekymret for om de har råd til å bruke penger på gaver i år. Verden er virkelig urettferdig.

Jeg tenker på ungene på barnehjemmet Tata Juan de Dios. Jeg lurer på hvilken jul de får i år. De har ingen foreldre som gir dem kjærlighet, de har ingen som trøster dem når de gråter og det blir helt sikkert ingen gave på de i år. Deres høyeste ønske for julen er at de skal få en mamma og en pappa som vil gi dem den kjærligheten de ønsker og fortjener. Det er godt å vite at Jesus elsker dem...

Qué pasa?

2007-12-09T23:57:00.000+01:00

Denne høsten har gått sykt fort. Fra jeg flyttet inn i østerveien sammen med Kari og Marte og frem til i dag har det skjedd mye rart. Som dere sikkert vet studerer jeg i år utviklingsstudier. Det er egentlig ett veldig interessant studium, men kjenner at jeg ikke er helt motivert for skole i år. Har hatt 2 eksamener, en i sosialantropologi og en i introduction to development issues and regional analysis. Skal ha siste 18 desember i global historie. Eksamen er egentlig noe dritt, mye lesing og lite sosialt liv utenom. Må vell innrømme at jeg har prioritert litt annerleder, mye sosialt og lite lesing. Er spent på resultatet, selv om jeg regner med at jeg består! Har blitt kjent med så mange utrolig flotte folk dette året, så det er veldig lett å bli distrahert fra eksamenslesing:-)

Litt bilder fra turen til Riga nå i høst!

Bursdagsfeiring 26. oktober:

Bilde 1: Kristian, Kari og Randi Helen
Bilde 2: Torill-June og Monica

Nå i høst har jeg vært med i basisgruppe/bibelgruppe i Laget.
Her er litt bilder fra siste samling før jul.

Som dere kan se så har vi det ganske morsomt sammen:-)

Til slutt en liten reiseoppdatering: 2 januar reiser jeg til Kenya sammen med Kristian, Helga, Beate og Anja. Skal ha en ukes ferie i Nairobi før Kristian, Beate og Anja reiser videre til Tanzania for 5 uker og jeg og Helga reiser til Mauritius for 6 uker. Kommer hjem 17 februar. 12 mars reiser jeg til Bolivia og kommer hjem 31 mars. Skal prøve å få oppdatert bloggen med bilder og reiseskildringer mens jeg er på tur, men kan ikke love noe...

Matthew 19,14

2007-12-03T03:32:00.000+01:00

Jesus said, "Let the little children come to me, and do not hinder them, for the kingdom of heaven belongs to such as these."

Demonstrasjoner i Bolivia

2007-11-26T09:07:00.000+01:00

Hmm. Ett par dager etter at vi bestilte billettene våre til Bolivia, kunne jeg leste dette på fremsiden av VG: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=186775

Litt bekymret akkurat nå, men regner egentlig med at det roer seg til mars. Selfølgelig er urolighetene i Sucre, akkurat den byen vi skal reise til, men men.

Veldig bra film om Bolivia

2007-11-23T14:32:00.000+01:00

Bolivia i mars:-) Wee

2007-11-16T21:06:00.000+01:00

Da er det bestemt. Juanita og jeg skal tilbringe påsken i Bolivia:-) Gleder meg sykt mye, dette har jeg ventet på helt siden jeg kom tilbake fra Bolivia. Vi reiser fra Norge 12. mars og er hjemme igjen 31. mars, det skulle vell bli litt over to uker i Bolivia. Denne gangen blir det ekstra spesielt å treffe Edgar, gutten som jeg ble fadder til i sommer. Ellers blir det veldig koselig å treffe min gode venninne Ana og Juan Carlos, som hele familien min er fadder til. Blir selfølgelig koselig å treffe alle andre igjen også...

Ellers kan jeg jo nevne at det blir Mauritius i januar. Har ikke begynt å glede meg så mye enda, men blir nok bra med 5 uker på stranden i Mauritus. Er 5 stk så reiser ned litt før de andre, skal nemlig tilbringe en uke i Kenya først.

Blir mye reising etter jul med andre ord, så bare å følge med på bloggen min. Den blir nok oppdatert en del etterhvert.