Hjemreise nærmer seg!

På tide med en oppdatering kanskje?

Så hva har jeg gjort siden sist? Ikke overraskende har jeg igjen vært på sykehuset. Denne gangen med en liten gutt. Har blitt kjent med en meget fattig familie i løpet av oppholdet mitt her. De har 5 unger, har nesten ikke penger til mat og hele familien bor på ett rom. For et par uker siden ble minste mann i familien syk. Han ble verre og verre for hver dag. Hadde utslett over hele kroppen, høy feber og kunne tilslutt ikke gå. Fikk heller ikke i seg særlig mye mat og lå bare i sengen til foreldrene i mange dager. Selv om denne familien ikke har særlig mye penger tok de han med til sykehuset. Der snakket de med tre leger. Lege 1 sa at gutten kom til å dø og det eneste de kunne gjøre var å ta med gutten hjem og la han dø. Lege 2 sa at gutten var helt frisk og alt var i skjønneste orden. Lege 3 sa at det eneste håpet var å ta med gutten til en heksedoktor. Som dere ser var dette ingen enkel situasjon. Foreldrene tok gutten med seg hjem, men gutten ble verre og verre for hver dag. De var naturligvis veldig redde og ingen i familien fikk sove. Alle var bekymret. Jeg spurte Ana om det ikke var noe vi kunne gjøre for denne gutten så vi gikk hjem til dem og ba for familien en kveld. Neste dag var gutten bedre og han begynte å spise. Men han var fortsatt meget dårlig og kunne ikke gå.

Her i Bolivia er det slik at visst du ser fattig ut så får du aldri topp behandling i helsevesenet. For hvem skal betale regningen? Jeg, Ana og legen på Shalom tok derfor med gutten til en av de beste barnelegene i byen. Der ble han lagt inn på sykehuset med en gang og satt på behandling. Diagnose: han har mest sannsynlig fått i seg sprøytemidler som brukes på planter. Gutten er helt frisk i dag. Hadde han ikke fått behandling hadde han ikke vært i live nå.

Siden jeg ikke har vært så aktiv på oppdateringsfronten siden jul skal jeg nå skrive litt om det jeg har gjort.

Kirke: Før jul gikk jeg i en kirke som heter Iglesia Central. Trivdes forsåvidt her men valgte å skifte kirke etter jul da Iglesia Central ble litt for stor for meg. I februar var jeg så heldig at jeg fikk være med å starte opp en ny kirke - Centro familiar. Vi startet med 5 medlemmer, nå har vi snart pasert 100. Har en meget engasjert/karismatisk pastor som også jobber som pastor på mage/tarm sykehuset i byen (som faktisk er nr. 2 av alle magesykehus i Bolivia). Derfor har vi naturligvis mange medlemmer i kirken som også har/har hatt mage/tarm problemer. Er mange i denne kirken som har utrolig sterke vitnesbyrd. De aller fleste er jo nye kristne. F.eks. har vi to damer på godt over 70 år som tidligere var heksedoktorer. Utrolig sterkt å høre på hvordan disse damene ble frelst. Tidligere jobbet de for djevelen, nå tjener de Jesus.

Hadde i påsken dåp for de nye medlemmene som dere kan se på bildene under:

Har også gått i en annen kirke med flere ungdommer på min alder. Movimiento Cristiano celular (MCC). Dette må være en meget populær menighet for det er alltid helt fullt på møtene. Pastoren er fra USA så det vil si at han ikke bruker vanskelige ord på spansk i talen. Kjekt for en nordmann som ikke snakker flytende spansk:-) Møtene er også meget bra her. Med hillsong på spansk så går det ann å være aktivt med på lovsangen også! Denne menigheten har også en hjemmeside (veldig sjeldent i Bolivia) dere kan kikke på dersom dere snakker spansk: http://www.mcc12.com/. Er også litt informasjon på engelsk: http://www.mcc12.com/pastores.

Universitet: Før jul når spansken min ikke var helt på topp fikk jeg visstnok spørmål om jeg kunne tenke meg å undervise engelsk på universitetet. Tidligere når jeg ikke skjønte alt på spansk hadde jeg en tendens til å svare ja på det jeg ble spurt om og ikke skjønte. Det virket stort sett bedre enn å svare nei. Jeg svarte derfor ja til å undervise engelsk til pastor og misjonsstudenter på universitetet til Asambleas de Dios de Bolivia. Festlig. De kan jo ingen ting engelsk så nivået var ikke akkurat det jeg vil kalle høyt. Ble kjent med mange ungdommer på min alder vertfall så det var jo gøy.

Shalom: Det var barnehjemmet jeg reiste ned for å jobbe på og det er også her jeg brukt mesteparten av tiden min. Før jul og i januar jobbet jeg stort sett her hver dag. Etter at jeg brakk foten ble det litt mer problematisk i og med at jeg er avhengig av buss for å komme meg ut. Jeg var fortsatt med på bibelundervisning og misjonsgruppe med ungene/ungdommene men sluttet med undervisning i engelsk og data. De siste månedene har jeg stort sett jobbet med å få i gang fadderordning i Norge og skrive takkebrev til givere. I tillegg har jeg tatt mye bilder til barnehjemmet.

Hadde barnevelsignelse for de nye ungene sist uke. Koselig!

Hjemreise: Når jeg skal hjem er forstatt uvisst. Foreløpig kan det se ut som det kan skje allerede i morgen da det er umulig å få billetter til neste uke eller uken etterpå. Må nemlig være hjemme til 28 mai da jeg har eksamen da.

Fremtiden: Mange av dere har vært klar over det i mange måneder. Noen vet det ikke enda. Men i desember/januar begynte tanken på ett år til i Bolivia å komme. Ingenting har vært bestemt men dette har vært mitt bønneemne de siste månedene. Jeg har nå bestemt meg for at det er rett å reise tilbake for ett år til. Jeg er ikke ferdig med Bolivia. Jeg kommer til å fullføre min bachelorgrad i religion og interkulturell kommunikasjon ved å studere kristendom som fjernstudent.

Foten min: Takk til alle som har bedt for dette. Kirken her i Bolivia har også bedt om at jeg skulle bli bra igjen. Legen kunne på sist undersøkelse konstatere at han aldri hadde sett noen bli bra så fort etter den typen beinbrudd. Så det var jo en god nyhet!

Takk til alle som har bedt for meg. Jeg setter pris på det. Fint om dere også kan be for hjemturen. Så snakkes vi i Norge!

Abrazo

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Matt 6:33