Er en del som har spurt hvordan i all verden jeg greide å brekke foten. Så her kommer hele historien. Det er egentlig en ganske morsom historie fordi jeg greide å brekke foten på sykehuset. Tipper at det ikke skjer så ofte. Men men.

Var med som tolk og hadde det litt travelt. Sprang derfor litt fort ned trappen og hoppet i det siste trappetrinnet. Har tydeligvis landet litt skjevt på foten fordi det gjorde ganske vondt når jeg skulle prøve å gå etterpå. Tenkte bare at det var en kraftig forstuelse for selv om det gjorde vondt så har jeg alltid tenkt at det å brekke foten er noe som gjør ekstremt vondt. Var allikevel litt bekymret i og med at jeg hørte en knekkelyd i foten i det jeg landet. Det er jo sjeldent et godt tegn. Legen gikk rett bak så prøvte så godt jeg kunne å gå normalt og siden vi hadde det litt travelt var det bare å gå videre. Men måtte til slutt sette meg ned da jeg holdt på å besvime. I og med at vi var på det verste sykehuset i byen kom jeg meg fort ut derfra. Har hørt mange skrekkhistorier fra dette sykehuset så det fristet ikke å søke hjelp her. Dessuten var jeg fortstatt veldig sikker på at foten bare var kraftig forstuet.

Gikk hjem og slappet av et par timer. Var ikke helt lett å gå opp til rommet mitt (har rom i 3 etasje) men greide det nå til slutt. Da foten ikke var bedre etter 8 timer (hadde også en litt rar form) ringte jeg til Ana (min reservemamma her i Bolivia). Hun var som vanlig overbeskyttende og selv om hun var på arbeid (er lærer på pastorutdanningen) kom hun med en gang. Ville i utgangspunktet ikke til legen men hadde ikke noe valg ifølge Ana. Bare det beste sykehuset var godt nok og hun ringte rundt til alle kontaktene hun hadde for å finne det beste sykehuset og den beste bein legen. Det viste seg at den beste bein legen i byen var i et møte så da gikk vi til det det sykehuset som var nest best. Clinica accidental eller noe i den duren (ulykkelsesklinikk på norsk). Hadde ikke røntgen her (ganske utrolig i og med at det tross alt er et sykehus for ulykker) så måtte til andre siden av byen for å få ordnet dette. Dr. Clive (som hadde spesialistutdanning fra London) kunne konstatere at beinet var brekt og gips i 6 uker + ingen aktivitet var løsningen. Ble allikevel litt mistenksom når han sa at jeg ikke trengte å gipse foten men dersom jeg ikke gjorde det måtte jeg operere og foten ble kanskje aldri god igjen. Hvilken lege sier sånn?

Da de ikke hadde gips på sykehuset bar det til nærmeste apotek for å kjøpe det. På veien til apoteket traff vi misjonær Nutt og han sa at vi måtte gå til Dr. Torres heller da det er den beste bein legen i Sucre (han som var i møte). Siden misjonær Nutt er venn med Dr. Torres fikk han time dagen etter da han skulle være i møte resten av kvelden. Ble så sendt til det sykehuset Dr. Torres jobber på for å få smertestillende (selv om foten egentlig ikke gjorde veldig vondt). Her ble jeg med en gang tatt i mot av en annen bein lege og han hadde samme diagnose som lege nr. 1. Eneste forskjellen er at denne legen mente 5 uker med gips var nok. Tenkte at han kom til å skrive ut en resept på smertestillende tabletter men neida der tok jeg feil. I Bolivia er det smertestillende i sprøyteform som gjelder. Visste ikke hva tabletter på spansk var (har aldri fått bruk for det ordet før) så prøvte desperat med tablettos eller noe i den duren. Haha. Legen skjønte nå til slutt hva jeg mente. Men i følge legen virker ikke tabletter på den typen smerter. Ja ja. Måtte bare gi opp å diskutere til slutt. Nå må det nesten nevnes at sykehuset verken hadde medisin eller sprøyter så måtte til nærmeste apotek for å finne dette. Morsomt. Vet ikke hva han gav meg men det virket vertfall for hadde ikke vondt i foten de neste to dagene.

Neste morgen bar det av sted til Dr. Torres. Måtte igjen til apoteket, denne gangen for å kjøpe inn gips. Det er visst ikke vanlig med utstyr på sykehusene her. Lurer på hva fattige folk gjør når de trenger akutt behandling? Var ganske fornøyd med denne legen for han sa 4 uker med gips. Sånt liker jeg:-). Dessuten monterte han sko på gipsen og sa at det var bare å gå mest mulig.

Så det var historien om hvordan jeg greide å brekke foten. Kan nevne at foten kjennes ganske god ut nå og satser på at den er helt god til mamma og pappa kommer om to uker:-)


Litt bilder fra tur til landsbygda:

Likte denne bilen:-)

Casa Levi fra Shalom!