Litt matbilder fra jul

Da mamma har vært litt bekymret om jeg har fått skikkelig mat i julen måtte jeg nesten legge ut litt matbilder. Så slapp av mamma, jeg greier meg. Men jeg gleder meg til du skal lage ribbe neste jul:-) Og forresten. Folkene her nede vil gjerne smake norsk mat, men du vet hvordan mine kunnskaper om matlaging er. Har derfor lovet dem kjøttkaker når du kommer. Håper det er greit???

På julaften var det først risengrøt sammen med de norske jentene. Etterpå spiste jeg kylling og potetstappe på barnehjemmet.


På 1. juledag hadde vi picana på barnehjemmet. Det er det bolivianerne spiser i julen. Picana består av suppe med grønnsaker, mais, poteter, kylling, kjøtt og ost? Kjempegodt egentlig.

Julehilsen

Her kommer en liten julehilsen fra Sucre, Bolivia. Det er ikke mye som minner om norsk jul her nede. I dag var det godt over 20 grader og ikke noe snø i sikte. Men det har dere kanskje ikke i Norge heller?

Nå har jeg faktisk vært her i over 2 måneder og tiden har gått kjempefort. Det er svært få dager jeg har kjedet meg. Har ikke jobbet så mye frem til nå for planen har vært å få kontroll på spansken først. Uten skikkelige spanskkunnskaper er det ikke så mye jeg kan bidra med. I går var jeg ferdig med all spansk grammatikk og fullførte språkkurset. Det føltes godt. Spansk grammatikk er kjedelig i lengden visst noen lurer på det. Ifølge min spansklærer har jeg på to måneder gått fra nybegynner nivå til avansert nivå så det ble jeg glad for å høre. Er fortsatt mye igjen å lære så kommer nok til å ha et par timer i uken med spansk fortsatt. Men nå forstår jeg hvertfall hele talen i kirken så det er jo en stor forbedring:-)

Selv om hovedfokuset disse månedene har ligget på språklæring har jeg smått men sikkert begynt å jobbe også. Mine arbeidsoppgaver har vært engelskundervisning og dataundervisning. I tillegg har jeg vært med på bibelundervisning med de minste ungene og misjonsgruppe med ungdommene. Dette kommer jeg til å være mer med på nå som spansken er mer under kontroll. Det er mange av ungdommene på barnehjemmet som har lyst å reise ut som misjonærer og det blir de også oppmuntret til å gjøre. Vi har derfor en gang i uken misjonsgruppe med disse. Da snakker vi om hva Bibelen sier om misjon, hvordan vi kan forberede oss til å bli misjonærer og vi ber også for de misjonærene som er sendt ut fra Assemblies of God her i Bolivia. I tillegg snakker vi om misjonssituasjonen i forskjellige land og vi ber også for landene. Veldig spennende å være med på dette viktige arbeidet.

En gang i uken jobber jeg på et offentlig katolsk barnehjem. Hadde egentlig ikke trengt å jobbe her siden jeg aldri fikk den godkjennelsen jeg trengte fra SEDEGES, men velger allikevel å gjøre det siden jeg ser at de trenger meg. Det er et barnehjem for ca 40 unger i alderen 0-8 år og jeg jobber med de minste ungene fra 0-2 år. Det er svært utfordrende. Sist lørdag var det bare jeg og en ansatt som var med de minste ungene. Det er 9 babyer fra 0-1 år og 10 unger fra 1-2 år. Siden vi bare var to stk var det ingen til å ta opp de minste babyene. De lå derfor i sengene sine hele dagen. Når jeg kom gikk også hun andre som var på jobb og jeg var i 1 time alene med ungene fra 1-2 år. Dere kan selv tenke dere hvordan det var når alle ungene grein samtidig. Dette er et av de beste offentlige barnehjemmene her i Sucre og det skremmer meg, for ungene får på ingen måte den kjærligheten de trenger. De har en flott statue av Jomfru Maria på barnehjemmet, men hva hjelper det? Når de ikke har forstått hva kjærlighet er?

Vær med å be for disse barna. De trenger alle sammen en adopsjonsfamilie og det er deres eneste håp. Dersom de ikke får en familie som vil adoptere dem før de er 8 år blir de flyttet til gutte- og jentehjem her i Sucre. Og dersom dere leste innlegget mitt om de barnehjemmene vet dere at det på ingen måte er et godt alternativ. Nå lurer dere kanskje på hvorfor vi ikke kan ta dem til Shalom? Sannheten er at siden vi er et kristent barnehjem vil ikke den katolske kirke at barna skal vokse opp her. Da er det bedre at ungene får vokse opp på dårlige offentlige barnehjem.

Som dere sikkert forstår er ikke den katolske kirke og de evangeliske kirkene særlig gode venner. Men det er ikke de eneste som ikke er venner. Jeg har i det siste oppdaget at pinsekirkene og de lutherske kirkene ikke har forståelse for hverandre. I Norge er vi enige om at vi har forskjellige syn på dåp og ferdig med det. Sånn er det ikke her. Siden en av de lutherske kirkene her i byen har veldig godt ungdomsarbeid har jeg vært med litt her. Har vært på gudstjenester her også men det fikk jeg ikke noe ut av. Men ungdomsmøtene er bra. Så treffer jeg en av lederne i kirken her en dag. Han spør hvorfor jeg ikke kommer på søndagene. Jeg svarer da at jeg går i en annen kirke. Han spør hva denne kirken heter og jeg svarer Iglesia Central. Da får mannen sjokk. Hvordan i all verden jeg kan gå i en ikke luthersk kirke? Jeg blir litt sjokket, hadde jo på ingen måte forventet dette. De må jo vær fornøyde så lenge folk er kristne tenker jeg. Selv om han ikke sa det direkte ga han vel utrykk for at jeg ikke var velkommen i kirken mer. Så sånn er det. Med sånn innstilling er det kanskje ikke så rart at den lutherske kirken her i Sucre bare har ca 1000 medlemmer og 3 kirker. Pinsekirken har til sammenligning over 30 kirker og over 10 000 medlemmer.

Det er kjekt å feire jul her i Bolivia sammen med familien min på Shalom. I Norge har julen blitt en materialistisk feiring der det å kjøpe flest og dyreste julegaver har blitt det viktigste. Nå har de riktignok pakker her også, men det blir på en annen måte. Her blir ungene glade for en pakke. Hvor mange unger i Norge hadde vært fornøyde dersom de bare fikk en pakke? Mange av ungene på Shalom har aldri feiret jul før så jeg gleder meg utrolig mye til å feire sammen med dem i dag. Sist uke fikk vi en ny jente på 8 år (alderen er nok feil for hun ser mye eldre ut). Hun er søster til en av guttene på barnehjemmet og han fant henne når han skulle besøke familien sin. Øynene var blodrøde og hun hadde blåmerker rundt øynene og ellers på kroppen. Det var egentlig ingen tvil om hvordan hun var blitt behandlet av foreldrene sine. I en uke har hun ligget på sykehuset, legen sa at dersom hun hadde kommet to dager senere hadde hun ikke levd i dag. I dag blir første gang hun feirer jul.

Men nå må jeg gå. Skal som sagt feire julen på Shalom og skal også overnatte der. Så det blir koselig. Skal legge ut noen bilder her etter jul. Jeg ønsker dere alle en velsignet jul og ikke glem hvorfor vi feirer jul oppi alt pakkestyret: ”For i dag er det født dere en Frelser i Davids by, Han er Kristus, Herren”.

Abrazo

Sist søndag ble 23 stk døpt i kirken jeg går i. Neste måned skal enda flere bli døpt så det er ingen tvil om at det er stor vekst i kirkene her nede. Er over 500 medlemmer i kirken jeg går i og totalt er det over 10 000 medlemmer i Assemblies of God kirkene her i Sucre. Gloria a Dios!!!

Han gutten dere ser på bildene nedenfor er fra barnehjemmet.

Veien til boliviansk visum – visa de cortesia (volontørvisum)

Har nå selv gått gjennom hele prosessen med å få volontør visum (frem til den delen der du gir ifra deg passet og faktisk får visum) og tenkte ved hjelp av denne ”oppskriften” at jeg kanskje kan hjelpe andre som er i samme situasjon. Det å søke om boliviansk visum er en tidkrevende prosess men jeg håper dette skrivet kan hjelpe deg slik at du får visum på kortest mulig tid. Det er i utgangspunktet samme prosessen uansett hvilken by du bor i men det finnes diverse lokale varianter. Dette er derfor først og fremst en oppskrift for de som bor i Sucre.

Ett tips: Ingen av kontorene har kopimaskin så husk å kopiere før du kommer. Dersom du ikke har kopiert finnes det alltid en kopisjappe utenfor kontoret men du sparer tid på å kopiere på forhånd (absolutt alt må kopieres).

Her er listen over det du må skaffe:

En tolk
Dersom spansken ikke er helt på topp er dette det første du må skaffe deg. INGEN på de offentlige kontorene snakker engelsk og når de begynner å spørre deg om innviklede ting på spansk kommer du til å takke tolken din. Dessuten kjenner bolivianere systemet og de kan komme med tips underveis. Jeg hadde aldri funnet fram og greid å ordne dette på egenhånd.

Formulario de solicitud
En offisiell søknad fra advokat som sier hvorfor du trenger visum. Koster 20 kr og alle advokater kan skrive dette brevet. Husk å adressere brevet til ”Directora Nacional” og ikke ”Directora Distrital”. Da må du skaffe nytt brev.

Pasaporte vigente
Passet ditt.

Fotocpias de pasaporte, de la pagina de fillacion, sello de entrada y/o ultima visa
Kopi av passet og stempelet som du fikk da du landet i Bolivia. Den grønne lappen må også kopieres. Ta en del kopier. Alltid greit å ha.

Acredita las actividades que realizara en el pais, especificando su duracion
I utgangspunktet skal arbeidsplassen din kunne skrive denne søknaden. Men av en eller annen grunn ville ikke immigrasjonen her i Sucre godta det. Måtte derfor få sjefen på SEDEGES (sosialkontoret/barnevernet) til å skrive denne søknaden og det ville han ikke siden jeg jobbet på et privat barnehjem. Er mer eller mindre umulig å skaffe dette brevet med mindre du har veldig gode kontakter og jobber fulltid på et offentlig barnehjem så lykke til.

Certificado de antecedents expedido por la PTJ (solo mayors de 16 años)
Et dokument fra lokalpolitiet her i Sucre som bekrefter at du ikke er kriminell. Koster 25 kr for denne politiattesten og det må betales i en bank. Er bare 1 bank som er godkjent (tror jeg) og den ligger i denne gaten: Esquina Calle San Alberto y Calle España. Dersom du går til politistasjonen tidlig på morgenen får du dokumentet dagen etterpå. Politistasjonen ligger i Calle Loa (Transito).

Certificado de antecedents expedido por la INTERPOL (solo para mayores de 16 años)
Et dokument fra Interpol som sier at du ikke er ettersøkt for noe i Norge. Her må du ta med kopi av passet og stempelet du fikk da du kom til Bolivia + den grønne lappen. Ta også med 1 bilde i størrelse 3x3 med RØD bakgrunn. Må også ha med et brev fra din arbeidsplass på at du jobber der. Koster 10 kr og det ferdige dokumentet kan hentes dagen etterpå. Interpol kontoret ligger i Calle España (det bygget med mange politimenn utenfor). Ta med papir, her må du nemlig ta fingeravtrykk. Og nei, det holder ikke med en finger.

Registro domicillano expedido por la PTJ
Dette ordnes på samme plass som politiattesten, altså på politistasjonen her i Sucre. Skjemaet som skal fylles ut henter du og betaler på kopisjappen rett nedenfor politistasjonen (1 kr). Dette skjemaet fyller du ut sammen med husverten. For å få dette dokumentet må du først ordne:
• Kopi av 2 personer som du kjenner sin I. D (“carnete”). Disse personene er vitner på at du bor der du bor og de må både skrive under på lappen du fyller ut og på kopien av I. D kortet.
• Kopi av bevis på at elektrisitet og vannregning for huset du bor i er betalt.

Dokumentet koster 13 kr og dette må også ordnes i samme banken som politiattesten. Kan hentes dagen etterpå.

Certificado medico que acreditaque el solicitante no adolece de enfermedad infecto-contagiosa
En legeattest som sier at du har god helse og ikke har noen smittsomme sykdommer. Er bare hospital Santa Barbara som er godkjent av immigrasjonen. Gå derfor til dette sykehuset for å få ordnet dette. Dersom du går til en annen lege/sykehus risikerer du å måtte ta alle prøvene på ny fordi immigrasjonen ikke godkjenner sertifikatet ditt. Jeg brukte 4 dager på å skaffe dette dokumentet men dersom du følger denne oppskriften er det mulig å gjøre det på en dag:
1. Først må du kjøpe et dokument som heter certificado medico. Dette får du kjøpt på Colegio Medico som ligger i denne gaten: Calle Saiz N 273. Dokumentet koster 25 kr.
2. Møt opp rundt kl 9 på morgenen fastende. Betal 20 kr for å komme til ”medico interna”. Legen vil da gi deg en liste du tar med til laboratoriet og en liste du tar med til røntgen. Hvor mange prøver du må ta (og hvor mye du må betale) kommer helt an på hvor mye legen du går til vil tjene. Kl 16 kan du komme tilbake å hente prøvesvarene. Du må selv hente prøvesvarene på laboratoriet og på røntgenavdelingen. Gå så tilbake til legen og gi prøvesvarene til han. Husk å ta med sertifikatet som han skal fylle ut. Dersom alt er i orden skriver han under på det med en gang.
3. Når du har fått sertifikatet av legen går du til direktøren på sykehuset og får det legalisert der. Dette koster 20 kr.

Carpeta de tramne
Dette får du på immigrasjonen.

Fotografia 4x4
2 bilder med RØD bakgrunn i størrelse 4x4.

Sticker correspondiente
Dette får du på immigrasjonen.

 

Du må også skaffe en mappe til å ha alle papirene i. Denne må være gul og den koster 1 kr.

Når du har alle dokumentene går du til immigrasjonen og starter visum prosessen. Dersom du bruker mer enn 90 dager på å samle alle papirene du trenger (ting tar tid i Bolivia) må du betale 12 kr i bot for hver dag som går etter at turistvisumet har gått ut. Bortsett fra det er det ikke noe problem å bli forsinket (Bolivia er landet der alt kan vente til i morgen og så lenge du betaler ordner alt seg). Før du gir ifra deg dokumentene pass på at du har kopi av alt i tilfelle de mister dem (det kan faktisk skje). Passet ditt kan i verste fall bli på immigrasjonen i 4-5 måneder (må sendes til La Paz) så husk kopi av det og pass godt på kvitteringen fra immigrasjonen om at passet ditt er der. Ta også vare på ALLE kvitteringer du får underveis. Du vet aldri når du får bruk for dem. Lykke til!

Når du har samlet inn alle papirene og innser at brevet fra SEDEGES er umulig å skaffe er det bare å finne frem sparepengene. Da må du nemlig betale over 4000 kr for et annet visum. Til dette visumet trenger du enda flere papirer i tillegg til de du allerede har. Så nå er det bare å finne frem det du har av tålmodighet. Igjen så ønsker jeg deg lykke til! Og ikke glem at Bolivia egentlig er et flott land:-)

Ukeplan

Har det egentlig litt travelt fortiden. Men det er fint å ha noe å gjøre også. Har fått faste oppgaver på Shalom nå (skriver mer om det senere) og har fortsatt endel spansk. Så dagene går egentlig ganske så fort. På kveldene gjør jeg spansk lekser og så prøver jeg å lese litt pensum innimellom også.

Mandag
08.30-12.30: Spansk
15-18: Shalom

Tirsdag
08.30-12.30: Spansk
15-18: Shalom

Onsdag
08.30-12.30: Spansk
15-18: Shalom

Torsdag
08.30-12.30: Spansk
15-18: Shalom

Fredag
08.30-12.30: Spansk
15-18: Shalom

Lørdag
08.30-12: Offentlig babybarnehjem
18-21: Ungdomsmøte i kirken

Søndag
13-19: Shalom
19.30-22: Møte i kirken

Babybarnehjemmet

Boliviansk bryllup

I går og i dag var jeg i bryllup til mine to gode venner på Shalom: Gabriel og Norma. Her i Bolivia må du først gifte deg på et offentlig kontor og så kan du gifte deg en gang til i den kirken du ønsker.

Papirer må som vanlig skrives under på, kopieres og skrives mer under på!!!

Vi var ikke så veldig mange i det første bryllupet kan du si


I dag var det den offesielle vielsen med familie og venner tilstede. Det er det vakreste bryllupet jeg noen gang har vært i og det beviser egentlig bare at det ikke er penger som gjør om et bryllup blir vellykket eller ikke. De ville heller innvitere hele familien og vennene sine framfor et dyrt bryllup og det er jo akkurat slik brylluper bør være.

Utrolig flotte blomster


Vielsen hadde de på en restaurant her i Sucre


Guttene på Shalom stilte opp som brudesvenner


Og jentene stilte opp som brudepiker


Misjonær og pastor Nutt stod for vielsen




Her har dere familien. Bestemor på 86 var også med


Shalom familien


Kaken (som faktisk var veldig god)


Av foreldrene fikk de ett kjøleskap


Hvem blir nestemann ut?



Ana, Gabriel, Norma og jeg

Bilder!!!

Ungene mine på Shalom. En helt annen hverdag enn de ungene som bor på offentlige barnehjem...

Skoleavslutningen - Noahs ark

Det er mange ting i dette landet som ikke fungerer og en av tingene er sosialsystemet. For det første er det korrupt og for det andre er alle folkene som jobber på sosialkontoret her i Sucre advokater. Ingen av dem har erfaring fra sosialt arbeid. Det er jo et fantastisk bra utgangspunkt. De siste dagene har jeg besøkt 2 offentlige barnehjem. Og for å si det mildt så fikk jeg sjokk over det jeg så. Har jo visst at alle barnehjem i Bolivia ikke har Shalom standard men at det var så graverende som det faktisk var, det hadde jeg på ingen måte forventet. Skal prøve å forklare hvordan det var men det blir ikke lett. Tror ikke at det går ann å forstå dersom du ikke selv har besøkt disse barnehjemmene.

Barnehjem 1 som jeg besøkte var et guttehjem for ca 55 gutter i alderen 3-17 år (ingen visste helt sikkert hvor mange som bodde der). Det er tydelig at det en gang i tiden har vært et stort og flott barnehjem men nå så var det skikkelig forfalt. De har nok ikke hatt penger til oppussing de siste 10 årene for malingen var flasset av, alle lekene ute var ødelagte (inne hadde de nesten ingen leker), dørene gikk det ikke ann å lukke skikkelig, taket så ut som om det skulle falle sammen hvert øyeblikk og det var nok en god stund siden de hadde vasket for det luktet tiss overalt. Jeg er fortiden forkjølet så luktesansen er ikke helt på topp men tisselukten kjentes veldig godt. Var ikke mange personer som jobbet der, kanskje 10 stk totalt og det var tydelig at de jobbet der for pengene sin del, ikke for at de ønsket å hjelpe ungene. Det var egentlig ingen som brydde seg om å lære ungene forskjell på galt og rett og det var heller ingen til å klemme ungene når de hadde behov for en klem. Mange av ungene hadde bare ett sett med klær og når de tisset på seg var det ingen som skiftet på dem. Soverommene bestod at 4-5 køysenger, madrassene hadde ikke laken. Og som ellers på barnehjemmet luktet det tiss. Det var ingen leker på rommene, ingen klesskap, ingen bilder på veggene og det var gitter på vinduene. Barnehjemmet så egentlig mer ut som et forlatt fengsel fra 1930 tallet. Det var bare så vidt de hadde penger til mat.

Kan jo nevne at det er sosialkontoret som skal fordele penger til barnehjemmene og at de har hatt flere dyre turer rundt i Bolivia den siste måneden. Prioriteringene er ikke helt på plass.

På barnehjem 2 bodde det egentlig bare jenter. Det skulle i utgangspunktet være et barnehjem for jenter som tidligere hadde vært med i gjenger. Derfor var det også her gitter på vinduene slik at de ikke skulle rømme og det var knuste flasker på muren rundt barnehjemmet i tilfelle de ville rømme denne veien. Dette er jenter som har en ganske så vankelig kriminell bakgrunn. Men så kommer det geniale som sosialkontoret har gjort. Alle babybarnehjem her i Sucre er fulle, derfor har de plasert babyer og småunger sammen med de tidligere kriminelle jentene som er desperate etter å rømme. For noen gode rollemodeller de er for småungene. Som om ikke det var nok har de også plassert psykisk utviklingshemmede unger på barnehjemmet. Det finnes jo ikke noe tilbud for dem andre plasser. Også dette kunne minne om et fengsel. Alle nye jenter ble plassert i et "fangehull" i kjelleren på barnehjemmet uten vinduer og med hengelås på døren. Det kunne jo være de hadde noen smittsomme sykdommer. På dette barnehjemmet lå de 11 stk på hvert rom. De hadde ikke penger til bleier til babyene, de fikk derfor bare ny bleie på natten. Siden det var lite personell her var det stort sett jentene som tok seg av de små ungene. Og måten de oppdro dem på: de hadde en stokk og truet med å slå dem visst de ikke lyet. (Om de faktisk slo noen gang er uvisst). Mange av ungene hadde lus og ingen brydde seg saerlig mye om det egentlig.

Jeg tenker på at dette hadde vært alternativet for ungene på Shalom. Og det skremmer meg. Jeg har så lyst å gjøre noe for disse barna, men jeg føler meg så maktesløs. Det er ikke mulig for en person å forandre et system som absolutt ikke fungerer.

Fint om dere kan være med å be for disse ungene.

Veien til boliviansk visum - del 5

Har nå fått avslag på søknaden min om volontørvisum. Brevet fra SEDEGES ble ikke godkjent. Så sånn er det. Siden jeg var i Bolivia i påsken kan jeg bare være her 60 dager nå, har nemlig kommet nye regler - maks 90 dager per år. Så det vil si at jeg må ut av landet før 23 desember og ikke kan komme inn igjen før i 2009. Dersom jeg ikke finner en løsning kjapt ser det ut som om det blir norsk jul i år også.

Mannen på immigrasjonskontoret foreslo at jeg kunne søke på katolsk visum eller noe i den duren. Bare ett problem: jeg er jo ikke katolikk. Men ifølge mannen på immigrasjonskontoret var ikke det noe problem. For et bra system, dersom du er katolikk får du visum uten problemer. Den katolske kirke har god innflytelse her i landet kan en trygt si.

Hvor mange bolivianere trengs det for å finne ut hvorfor vi ikke har vann?

Lurer litt på det for sist uke var vi uten vann i noen dager og ringte vannverket. Hvor mange vannmenn tror dere kom? Det kom faktisk en lastebil med minst 10 bolivianere. Ikke værst. De er flinke til å ha mange folk i arbeid i dette landet.

Det viste seg senere at årsaken til at vannet forsvant var at vi hadde skrudd av hovedkranen. Litt flaut. Men så var det nå kanskje ikke et sjakktrekk å plasere hovedkranen i dusjen rett ved siden av kranen til dusjen. Ja ja...

I går var det første søndag i advent og det ble feiret hele dagen i casa noruega. Hadde risengrøt til middag og vafler med brunost og syltetøy fra Norge senere på kvelden. Norsk julemusikk ble spilt og ett lys ble tent. En veldig bra dag. For selv om jeg er i Bolivia er det nå fortsatt mulig å få litt førjulsstemning. Jeg ønsker dere alle en velsignet adventstid!