Julehilsen

Her kommer en liten julehilsen fra Sucre, Bolivia. Det er ikke mye som minner om norsk jul her nede. I dag var det godt over 20 grader og ikke noe snø i sikte. Men det har dere kanskje ikke i Norge heller?

Nå har jeg faktisk vært her i over 2 måneder og tiden har gått kjempefort. Det er svært få dager jeg har kjedet meg. Har ikke jobbet så mye frem til nå for planen har vært å få kontroll på spansken først. Uten skikkelige spanskkunnskaper er det ikke så mye jeg kan bidra med. I går var jeg ferdig med all spansk grammatikk og fullførte språkkurset. Det føltes godt. Spansk grammatikk er kjedelig i lengden visst noen lurer på det. Ifølge min spansklærer har jeg på to måneder gått fra nybegynner nivå til avansert nivå så det ble jeg glad for å høre. Er fortsatt mye igjen å lære så kommer nok til å ha et par timer i uken med spansk fortsatt. Men nå forstår jeg hvertfall hele talen i kirken så det er jo en stor forbedring:-)

Selv om hovedfokuset disse månedene har ligget på språklæring har jeg smått men sikkert begynt å jobbe også. Mine arbeidsoppgaver har vært engelskundervisning og dataundervisning. I tillegg har jeg vært med på bibelundervisning med de minste ungene og misjonsgruppe med ungdommene. Dette kommer jeg til å være mer med på nå som spansken er mer under kontroll. Det er mange av ungdommene på barnehjemmet som har lyst å reise ut som misjonærer og det blir de også oppmuntret til å gjøre. Vi har derfor en gang i uken misjonsgruppe med disse. Da snakker vi om hva Bibelen sier om misjon, hvordan vi kan forberede oss til å bli misjonærer og vi ber også for de misjonærene som er sendt ut fra Assemblies of God her i Bolivia. I tillegg snakker vi om misjonssituasjonen i forskjellige land og vi ber også for landene. Veldig spennende å være med på dette viktige arbeidet.

En gang i uken jobber jeg på et offentlig katolsk barnehjem. Hadde egentlig ikke trengt å jobbe her siden jeg aldri fikk den godkjennelsen jeg trengte fra SEDEGES, men velger allikevel å gjøre det siden jeg ser at de trenger meg. Det er et barnehjem for ca 40 unger i alderen 0-8 år og jeg jobber med de minste ungene fra 0-2 år. Det er svært utfordrende. Sist lørdag var det bare jeg og en ansatt som var med de minste ungene. Det er 9 babyer fra 0-1 år og 10 unger fra 1-2 år. Siden vi bare var to stk var det ingen til å ta opp de minste babyene. De lå derfor i sengene sine hele dagen. Når jeg kom gikk også hun andre som var på jobb og jeg var i 1 time alene med ungene fra 1-2 år. Dere kan selv tenke dere hvordan det var når alle ungene grein samtidig. Dette er et av de beste offentlige barnehjemmene her i Sucre og det skremmer meg, for ungene får på ingen måte den kjærligheten de trenger. De har en flott statue av Jomfru Maria på barnehjemmet, men hva hjelper det? Når de ikke har forstått hva kjærlighet er?

Vær med å be for disse barna. De trenger alle sammen en adopsjonsfamilie og det er deres eneste håp. Dersom de ikke får en familie som vil adoptere dem før de er 8 år blir de flyttet til gutte- og jentehjem her i Sucre. Og dersom dere leste innlegget mitt om de barnehjemmene vet dere at det på ingen måte er et godt alternativ. Nå lurer dere kanskje på hvorfor vi ikke kan ta dem til Shalom? Sannheten er at siden vi er et kristent barnehjem vil ikke den katolske kirke at barna skal vokse opp her. Da er det bedre at ungene får vokse opp på dårlige offentlige barnehjem.

Som dere sikkert forstår er ikke den katolske kirke og de evangeliske kirkene særlig gode venner. Men det er ikke de eneste som ikke er venner. Jeg har i det siste oppdaget at pinsekirkene og de lutherske kirkene ikke har forståelse for hverandre. I Norge er vi enige om at vi har forskjellige syn på dåp og ferdig med det. Sånn er det ikke her. Siden en av de lutherske kirkene her i byen har veldig godt ungdomsarbeid har jeg vært med litt her. Har vært på gudstjenester her også men det fikk jeg ikke noe ut av. Men ungdomsmøtene er bra. Så treffer jeg en av lederne i kirken her en dag. Han spør hvorfor jeg ikke kommer på søndagene. Jeg svarer da at jeg går i en annen kirke. Han spør hva denne kirken heter og jeg svarer Iglesia Central. Da får mannen sjokk. Hvordan i all verden jeg kan gå i en ikke luthersk kirke? Jeg blir litt sjokket, hadde jo på ingen måte forventet dette. De må jo vær fornøyde så lenge folk er kristne tenker jeg. Selv om han ikke sa det direkte ga han vel utrykk for at jeg ikke var velkommen i kirken mer. Så sånn er det. Med sånn innstilling er det kanskje ikke så rart at den lutherske kirken her i Sucre bare har ca 1000 medlemmer og 3 kirker. Pinsekirken har til sammenligning over 30 kirker og over 10 000 medlemmer.

Det er kjekt å feire jul her i Bolivia sammen med familien min på Shalom. I Norge har julen blitt en materialistisk feiring der det å kjøpe flest og dyreste julegaver har blitt det viktigste. Nå har de riktignok pakker her også, men det blir på en annen måte. Her blir ungene glade for en pakke. Hvor mange unger i Norge hadde vært fornøyde dersom de bare fikk en pakke? Mange av ungene på Shalom har aldri feiret jul før så jeg gleder meg utrolig mye til å feire sammen med dem i dag. Sist uke fikk vi en ny jente på 8 år (alderen er nok feil for hun ser mye eldre ut). Hun er søster til en av guttene på barnehjemmet og han fant henne når han skulle besøke familien sin. Øynene var blodrøde og hun hadde blåmerker rundt øynene og ellers på kroppen. Det var egentlig ingen tvil om hvordan hun var blitt behandlet av foreldrene sine. I en uke har hun ligget på sykehuset, legen sa at dersom hun hadde kommet to dager senere hadde hun ikke levd i dag. I dag blir første gang hun feirer jul.

Men nå må jeg gå. Skal som sagt feire julen på Shalom og skal også overnatte der. Så det blir koselig. Skal legge ut noen bilder her etter jul. Jeg ønsker dere alle en velsignet jul og ikke glem hvorfor vi feirer jul oppi alt pakkestyret: ”For i dag er det født dere en Frelser i Davids by, Han er Kristus, Herren”.

Abrazo