Det er mange ting i dette landet som ikke fungerer og en av tingene er sosialsystemet. For det første er det korrupt og for det andre er alle folkene som jobber på sosialkontoret her i Sucre advokater. Ingen av dem har erfaring fra sosialt arbeid. Det er jo et fantastisk bra utgangspunkt. De siste dagene har jeg besøkt 2 offentlige barnehjem. Og for å si det mildt så fikk jeg sjokk over det jeg så. Har jo visst at alle barnehjem i Bolivia ikke har Shalom standard men at det var så graverende som det faktisk var, det hadde jeg på ingen måte forventet. Skal prøve å forklare hvordan det var men det blir ikke lett. Tror ikke at det går ann å forstå dersom du ikke selv har besøkt disse barnehjemmene.

Barnehjem 1 som jeg besøkte var et guttehjem for ca 55 gutter i alderen 3-17 år (ingen visste helt sikkert hvor mange som bodde der). Det er tydelig at det en gang i tiden har vært et stort og flott barnehjem men nå så var det skikkelig forfalt. De har nok ikke hatt penger til oppussing de siste 10 årene for malingen var flasset av, alle lekene ute var ødelagte (inne hadde de nesten ingen leker), dørene gikk det ikke ann å lukke skikkelig, taket så ut som om det skulle falle sammen hvert øyeblikk og det var nok en god stund siden de hadde vasket for det luktet tiss overalt. Jeg er fortiden forkjølet så luktesansen er ikke helt på topp men tisselukten kjentes veldig godt. Var ikke mange personer som jobbet der, kanskje 10 stk totalt og det var tydelig at de jobbet der for pengene sin del, ikke for at de ønsket å hjelpe ungene. Det var egentlig ingen som brydde seg om å lære ungene forskjell på galt og rett og det var heller ingen til å klemme ungene når de hadde behov for en klem. Mange av ungene hadde bare ett sett med klær og når de tisset på seg var det ingen som skiftet på dem. Soverommene bestod at 4-5 køysenger, madrassene hadde ikke laken. Og som ellers på barnehjemmet luktet det tiss. Det var ingen leker på rommene, ingen klesskap, ingen bilder på veggene og det var gitter på vinduene. Barnehjemmet så egentlig mer ut som et forlatt fengsel fra 1930 tallet. Det var bare så vidt de hadde penger til mat.

Kan jo nevne at det er sosialkontoret som skal fordele penger til barnehjemmene og at de har hatt flere dyre turer rundt i Bolivia den siste måneden. Prioriteringene er ikke helt på plass.

På barnehjem 2 bodde det egentlig bare jenter. Det skulle i utgangspunktet være et barnehjem for jenter som tidligere hadde vært med i gjenger. Derfor var det også her gitter på vinduene slik at de ikke skulle rømme og det var knuste flasker på muren rundt barnehjemmet i tilfelle de ville rømme denne veien. Dette er jenter som har en ganske så vankelig kriminell bakgrunn. Men så kommer det geniale som sosialkontoret har gjort. Alle babybarnehjem her i Sucre er fulle, derfor har de plasert babyer og småunger sammen med de tidligere kriminelle jentene som er desperate etter å rømme. For noen gode rollemodeller de er for småungene. Som om ikke det var nok har de også plassert psykisk utviklingshemmede unger på barnehjemmet. Det finnes jo ikke noe tilbud for dem andre plasser. Også dette kunne minne om et fengsel. Alle nye jenter ble plassert i et "fangehull" i kjelleren på barnehjemmet uten vinduer og med hengelås på døren. Det kunne jo være de hadde noen smittsomme sykdommer. På dette barnehjemmet lå de 11 stk på hvert rom. De hadde ikke penger til bleier til babyene, de fikk derfor bare ny bleie på natten. Siden det var lite personell her var det stort sett jentene som tok seg av de små ungene. Og måten de oppdro dem på: de hadde en stokk og truet med å slå dem visst de ikke lyet. (Om de faktisk slo noen gang er uvisst). Mange av ungene hadde lus og ingen brydde seg saerlig mye om det egentlig.

Jeg tenker på at dette hadde vært alternativet for ungene på Shalom. Og det skremmer meg. Jeg har så lyst å gjøre noe for disse barna, men jeg føler meg så maktesløs. Det er ikke mulig for en person å forandre et system som absolutt ikke fungerer.

Fint om dere kan være med å be for disse ungene.