Veien til boliviansk viusm - del 4

Nå gir jeg opp volontørvisumet...

Hadde aldri trodd at jeg skulle si dette, men Bolivia vil visst ikke ha utlendinger til å bosette seg her. Er ikke noe probelm å få tak i alle papirene, dette kunne jeg ha skaffet til slutten av neste uke. Problemet er at passet mitt må sendes til La Paz dersom jeg skal få volontørvisum. Helt greit det, men dette tar minimum 4 måneder. Ja du hørte riktig ja, 4 MÅNEDER. Og kjenner jeg Bolivia rett vil det nok ta lengre tid. Som dere sikkert forstår kan jeg ikke vær passløs så lenge. Vet jo ikke hvordan situasjonen i Bolivia vil bli og dersom det oppstår borgerkrig er det litt kjipt å ikke ha pass liksom. Norge har jo ikke ambassade her heller så er ikke mulig å få nytt pass heller med en gang i en krisesituasjon.

Så nå går jeg for alternativ 2: det dyre alternativet til 4000 kr. Dette kan selvsagt ordnes i Sucre og det tar bare 48 timer. Dersom du bare betaler ordner alt seg og det ganske så kjapt.

Har forresten begått to lovbrud og jeg har nå fått et fint stempel i passet mitt som sier at jeg verken får studere spansk eller jobbe på Shalom:-( Ganske morsomt egentlig. Jeg og Ana var på immigrasjonen i dag for at jeg skulle få 30 dager til. Tidligere har dette vært en enkel sak, levere pass og kopi også stempler de det med en gang. Men i dag fikk jeg problemer. Damen på immigrasjonskontoret studerte passet mitt nøye og så at jeg hadde besøkt Bolivia en del ganger tidligere. Så spurte hun hva jeg egentlig gjør her i Sucre. Ana nevnte noe om at jeg var volontør. Da fikk jeg litt panikk for foreløpig har jeg bare turistvisum og har ikke lov til å jobbe som volontør. Skynte meg derfor å si at jeg ikke jobbet som volontør, bare studerte spansk. Det var jo det dummeste jeg kunne si for nå hadde jeg plutselig begått to lovbrudd: jobbet som volontør og studerte spansk. Hun ble ganske sinna og ga meg et nytt stempel under sterk tvil. Men Ana måtte love at jeg ikke skulle jobbe mer. Hahaha. Både jeg og Ana fikk latterkrampe når vi kom ut derfra...