Ferdiglagte gjerninger

Hmm. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Opplever så sykt mye og har bare muligheten til å skrive ned en brøkdel av opplevelsene her. Men men, skal prøve så godt jeg kan.

Mange har spurt om jeg har fått visum nå, det har jeg altså ikke. Fant ut at jeg ikke gadd å betale 4000 kr for boliviansk visum når det fantes ett alternativ som var "gratis". Det er ikke pengene det står på, dette er i høyeste grad en prinsippsak. Jeg er sta som ett esel, er fullstendig klar over det. Tingen er at dersom jeg betaler 4000 for visumet så bidrar jeg til korrupsjon. Jeg bidrar til et system som fungerer på den måten at dersom du betaler så ordner alt seg. Og det kan jeg rett og slett ikke være med på.

Derfor er jeg nå tilbake til alternativ 1 igjen: volontørvisumet. Har også funnet en løsning på problemet med at passet mitt må sendes til La Paz og bli der i 4 måneder. Vi har nemlig et norskt konsulat i La Paz. Og dette konsulatet kan utstede nødpass i nødstilfeller. Så dersom jeg må hjem til Norge burde ikke det være noe problem. Har uansett ikke tenkt meg ut av landet med det første så satser på at det ordner seg.

Har i det siste lurt på hva i all verden jeg skal gjøre her i Sucre. Ja, jeg jobber på Shalom, men det kryr ikke akkurat av arbeidsoppgaver der. Har lurt litt på hvorfor Gud egentlig sendte meg her, hva hans plan er. I bibelen kan vi lese:

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Ef 2,10

For to dager siden fant jeg ut hva disse ferdiglagte gjerningene kan være. For å få visum må jeg nemlig ha ett brev fra direktøren på Sedeges som godkjenner meg som volontør. Immigrasjonen hadde helt rett når de sa at dette var vanskelig å få, han ville nemlig helst ikke gi meg godkjenning siden jeg jobbet på Shalom og siden Shalom er et privat barnehjem. Sedeges slutter nemlig å samarbeide med og følge opp barnehjem som fungerer bra og viser liten grad av korrupsjon. De har derfor ikke samarbeid med Shalom lenger.

Men han ville gjerne hjelpe meg visum så han spurte om jeg ikke kunne tenke meg å jobbe en dag i uken på et offentlig barnehjem. De har stor mangel på personal her og trenger volontører. Så nå skal jeg begynne å jobbe på offentlig barnehjem i tillegg til Shalom. Og jeg gleder meg. Tenker ofte på at ungene på Shalom er så sykt heldige. De får vokse opp med to foreldre som gir de masse kjærlighet, de får god oppfølging, de går på den beste kristne skolen i byen og de får høre at de har en far i himmelen som elsker dem høyere enn de noen gang vil forstå. De har det generelt veldig veldig bra, både i norsk og i boliviansk målestokk. Det er veldig mange unger her som ikke er like heldige. Og nå får jeg muligheten til å gi dem kjærlighet. Jeg får muligheten til å fortelle dem om Jesus. Kanskje det var derfor Gud sendte meg til Bolivia?

Abrazo