Bursdagsfeiringene tar visst aldri slutt

Hei!

Lenge siden sist egentlig. Er fortsatt i live og har det fortsatt helt topp. Ana passer veldig godt på meg. Dersom det er en dag jeg ikke er på barnehjemmet eller er en dag jeg ikke treffer henne skal jeg love dere at hun ringer for å høre hvordan det går.

Så hva har skjedd siden sist?

Boliviababyer er noe av det skjønneste som finnes:-)

Nevnte sist gang at det har kommet rulletrapp i byen siden sist. Det et visst ganske nytt for bolivianerne. Var på SAS for noen dager siden og da var det ansatt en egen rulletrapp mann som hjalp folk som var usikre på hvordan rulletrappen virker. Haha. Det var en morsom opplevelse kan jeg love dere.
Ellers har jeg gått en uke på språkskole og det blir det jo også en del morsomme opplevelser av. På en uke har jeg beveget meg fra å bare å snakke i nåtid til å kunne forklare hva som skjedde i går og hva som skjer i morgen. Men nå begynner det å bli litt vanskelig med spansken. Er alt for mange verbos irregualres, skjønner ikke hvordan det er mulig å lære seg alt det der.

Med over 80 unger på barnehjemmet så blir det en del bursdagsfeiringer har jeg funnet ut. Alle ungene blir feiret når de har bursdag i det huset de bor. Og jeg blir selvsagt innvitert i alle bursdagene. Hadde bare bolivianske kaker smakt like bra som norske. Hmm… Har funnet ut at kakao laget av tørrmelk ikke er å annbefale. I tilfelle noen lurte på det.

Akkurat nå er det vannkoppepidimi på barnehjemmet. Nesten alle de minste ungene er smittet. Så jeg håper virkelig at jeg hadde vannkoppene når jeg var liten. Finner vertfall ut av det nå.

Har forresten steget i gradene på Shalom. Sist gang ble jeg kalt hermana (søster) Mekte. Det er jo for så vidt koselig det, men samtidig blir alle kristne i Bolivia kalt for hermanos (søsken). Derfor er det litt upersonlig med hermana. Denne gangen kaller de meg tia Mekte. Altså tante Mekte. Det er superkoselig. Jeg liker å være tante:-)

På fredag var jeg på spillekveld til en misjonær her i byen. Selv om det ikke ble så mye spilling var det veldig koselig.

Var også innom en tur på kirkegården på lørdag. Det er der det skjer nemlig. Har vært todos santos her nå (allehelgensdag) der de døde blir feiret stort. Vet ikke så altfor mye om denne katolske feiringen derfor får dere nøye dere med bilder. Men har en morsom historirie jeg må fortelle fra denne dagen: På kirkegården er det mulig å leie en person til å be for de døde. Dette er jobben til mange. Når vi gikk forbi en slik bønnesenanse som var godt i gang hørte vi plutselig bønneansatten spørre familien til den avdøde; hvem var det egentlig jeg skulle be for? Var det datteren til tanten til bestemoren din? Å nei, ikke det nei. Nei da får vi nesten begynne på nytt. Haha, syns det var morsomt. Men egentlig var det vel mest tragisk. En annen morsom opplevelse vi hadde var når faren til en gutt plutselig pekte på oss å sa: se de gringoene der, ser du de? Ikke alltid like greit å være hvit her.

Litt bilder fra todos santos:

Stigemann i aksjon

Søndagene er ganske booket. Først var jeg på en 2 timers gudstjeneste i den lutherske kirken. Det er koselige folk her, men jeg får ingenting ut av møtet. Så går her mest for den sosiale delen. Ungdommene virker veldig koselige så planen er å komme på ungdomsmøtene på lørdagskveldene og heller droppe gudstjenesten på søndagene. Etter gudstjenesten måtte jeg skynde meg til Shalom. Hver søndag spiser jeg nemlig middag med Norma, Gabriel, Ana og Nancy. Etter middagen spilte vi ligretto i 2 timer. Halv 8 var det tid for ny gudstjeneste. Denne gangen i en Assemblies of God kirke. Disse møtene tar helt av og det er kjempekjekt. Bare lovsangen varer i 2-3 timer. I går samlet hele menigheten seg og ba for Bolivia. Var ingen andre hvite i kirken og nesten bare indianere. For første gang så følte jeg meg litt som en bolivianer og ikke som en gringa. Utrolig bra møte.

Ellers kan jeg nevne at jeg mest sannsynlig reiser en tur til Cochabamba og Oruro neste uke. Alle pastorene som jobber for Assemblies of God skal være samlet i Cochabamba og det skal være møter hele uken. Tror det kan bli en bra tur. Etterpå reiser vi til Oruro for å kjøpe julegaver til barna da det er billigere der.

Er vi ikke bare kjempeskjønne? Det syns vertfall Mette at vi er.

Ingrid som var på besøk syns også vi var søte.

Abrazo