Oppdatering fra Sucre, Bolivia!

Hola mi familia y mis amigos.
Er litt sent ute med oppdatering. Grunnen er at jeg har det så sykt bra at jeg ikke har tid til internett. Har mye å fortelle så det er bare å finne frem kaffe koppen. Eller skal det være en kopp med coca te kanskje? Dette blir et langt innlegg...

Jeg får nesten begynne på begynnelsen. Reisen startet kl 03.30 natt til onsdag 22. oktober. Haua er jo ikke verdens navle og siden flyet mitt til Frankfurt gikk 06.10 var det viktig å være ute i god tid. Ble derfor minimalt med søvn den natten, toppen 1 time. På Sola sjekket jeg inn bagasjen til Miami og hadde hele 55 kg. Det er faktisk ny personlig rekord:-) (Litt stolt). Rett før avgang til Frankfurt kom Camilla og Johanna. Det var veldig koselig. Tusen takk for at dere kom. Er ikke alle som står frivillig opp kl 05.00 for å si ha det.

Reisen til Frankfurt gikk fint. Ble litt i tvil på hva i all verden jeg styrte med. Reise til Bolivia helt alene, det er jo en smule absolutt ikke meg. Da jeg begynte å tvile tok jeg opp brevene som jeg fikk av Camilla og Johanna. Det hjalp. Fikk tilbake den gode følelsen jeg har hatt hele tiden – dette er noe jeg skal greie alene. Takk for noen utrolig koselige brev Camilla og Johanna! I Frankfurt hadde jeg 1.5 time til flyet gikk. Det holdt egentlig akkurat. Frankfurt er en SVÆR flyplass. Hadde riktignok vært innom her når jeg reiste til Mauritius, men var mye lengre å gå denne gangen. Hadde nok noe med at jeg skulle til USA. Var heldigvis godt skiltet, så hadde ingen problemer med å finne frem. Turen over atlanteren gikk fint. Satt ved siden av et koselig ektepar. Hadde ikke de helt store samtalene med de, var vel mer på smile og nikke nivået. Litt skuffet over flyet da det ikke var egen tv skjerm. Sov store deler av turen (med unntak av når jeg spiste eller nikket og smilte med sidedamen) så de 9 timene gikk helt greit.

I Miami ventet jeg 9 timer på flyet til Bolivia og disse timene gikk seint. Hadde det ikke vært for muligheter til mer bagasje hadde jeg nok aldri mellomlandet her. Sto over 1 time i kø bare for å komme inn i landet. Selv om det var lenge klaget jeg ikke. Det gjorde Oslo vest folkene i køen ved siden av meg. Var nesten flau over å være norsk akkurat da. Var ikke noe problem å komme inn i USA, men mannen i immigrasjonskontrollen lurte på hva i all verden jeg skulle til Bolivia for. Han ga vel egentlig uttrykk for at jeg var ganske gal som reiste til Bolivia nå(måtte nesten skrive under på at jeg reiste inn i Bolivia på eget ansvar). Skjønner ikke hvorfor han brydde seg om det, men men. Da jeg skulle hente bagasjen var det ingen bagasje der. Spurte en mann som jobbet for Lufthansa og han garanterte at bagasjen gikk helt til Santa Cruz. Litt rart siden de på Sola sa at jeg måtte ta ut bagasjen i Miami. Ja ja, slapp vertfall å styre med bagasjen + betale overvekt. Miami er nok en større flyplass enn Frankfurt og sleit litt med å finne American Airlines. Men los americanos er jo veldig hjelpsomme, så med litt hjelp fant jeg til slutt fram. Etter en heftig sikkerhetskontroll (var jo tross alt i USA) og en liten togtur kom jeg meg til gaten. Her fant jeg meg en liten kro og så på film (veldig greit å ha med pc til lange flyplassopphold).

På flyet til Bolivia var det stort sett bare bolivianere. Svært få amerikanere (om noen i det hele tatt). Ikke så rart med tanke på at USA ikke er bestevenn med Bolivia for tiden. Kom i snakk med en hyggelig bolivianer (de fleste bolivianere er jo egentlig ganske så hyggelige) og han lurte svært på hvorfor vi skrev Noruega både Norge og Noreg. Siden han spurte på spansk prøvde jeg så godt jeg kunne å svare på den lille spansken jeg kan. Viste seg etterpå at han snakket engelsk. Så nå kan jeg føre opp enda en bolivianer på listen min over engelsktalende bolivianere jeg har møtt (listen er ikke veldig lang). Møtte også to svenske misjonærer som hadde bodd i Bolivia i over 40 år (tror jeg). De var veldig koselige. Flyturen ble den beste hittil. Selv om flyet nok hadde sett sine bedre dager og selv om det stinket kloakk var det super koselig. Med amerikanske flyvertinner og stort sett bare bolivianske medpassasjerer (med unntak av de svenske misjonærene) var det jo nesten dømt til å bli den perfekte flytur. Snakket litt med sidemannen og spiste litt jalla mat ellers så sov jeg hele turen. Var derfor uthvilt når jeg kom til Santa Cruz. Utrolig deilig.

Det var som vanlig ikke noe stress å komme seg inn i Bolivia. Mannen i immigrasjonen spurte bare vennlig: habla espanol? (snakker du spansk) Si, un poco svarte jeg da. Så sa han bienvenidos de Bolivia (velkommen til Bolivia) og puttet et stempel i passet mitt som gir meg rett til å være her i 90 eller 30 dager. Akkurat det er litt uvisst. Bagasjen kom seg forresten trygt fram den og.

I Santa Cruz hyret jeg meg en bærer (hadde jo tross alt 55 kg). Men da jeg om min bærer kom fram til innsjekkingen fikk jeg ikke lov å sjekke inn. Var der 8 på morgenen og flyet gikk ikke før 4 på ettermiddagen. Måtte vente til 2 sa han. Så da fant jeg meg en god benk å begynte å lese i en bok. Godt å varmt var det og, så led ingen nød. Fra Santa Cruz til Sucre hadde jeg bare 20 kg, så her var det bare å finne fram de bol jeg hadde. 35 kg overvekt måtte jo bli dyrt. Men av en eller annen grunn viste den bolivianske vekten ”bare” 29 kg overvekt og regningen ble ikke så aller verst. 116 bol måtte jeg betale. Det skulle vel tilsvare litt over 90 norske kroner. Skal ikke klage på det. Flyturen til Sucre gikk fint. Tok bare 30 min så ikke så mye å fortelle fra denne.

Hvordan går det med kaffien folkens? Bare husk at jeg advarte om at dette ble ett langt innlegg. Det beste har dere enda til gode.

Framme i Sucre fikk jeg den velkomsten. Norma, Nancy og Ana møtte opp på flyplassen. Utrolig koselig. Utenfor flyplassen var det noen jenter som tigget etter penger. Da de spurte meg om penger svarte jeg vennlig no hablo espanol (jeg snakker ikke spansk). Ana og Norma begynte å le. Var jo veldig smart av meg å si dette på spansk. Haha. Kjørte en liten tur innom huset jeg skal bo i før turen gikk til Shalom. Der var det STOR gjennsynsglede. Big sister is coming home;-) Etter en liten tur innom barnehjemmet reiste vi til kylling plass nr.1: rositas. Juan hadde bursdag så vi kombinerte bursdagsfeiring for han og velkomsfest for meg. Fantastisk koselig. Tok kvelden litt tidlig (var un poco trøtt etter 2 dager på reise). Bor forresten i hus med kjempekoselige folk. Er 5 stk som bor her nå. De andre skal være her til 18 desember så blir ikke alene på en stund:-) Bilder av huset kommer nok etter hvert.

Har skjedd store forandringer i Sucre siden sist. Kan blant annet nevne første rulletrapp i byen, STORT supermercado (de har til og med alle varene inne), kino og taco resturant. Kan tro det var stor stas å se dette nye senteret. Kommer nok til å tilbringe noen timer der ja (var til og med trådløst internett). Jippi:-) Den andre store forandringen er at de har laget bilvei gjennom mercado central. Liker ikke helt dette. Var så koselig å gå på mercado central på kveldene uten å bekymre seg for å bli påkjørt.

Ellers kan jeg nevne at jeg har det utrolig bra. Med en gang flyet landet i Bolivia følte jeg at nå er jeg endelig hjemme. For Bolivia vil nok alltid bli mitt andre hjemland. Og mamma: har fortsatt ikke hjemlengsel. Bolivia er KONGE:-)

Nå regner jeg med at dere har drukket opp kaffien. Så nå skal jeg ikke å skrive mer. Men kommer nok ett nytt innlegg her om ikke så altfor lenge. Har mer å fortelle. Her skjer det store ting. Fortsettelse følger…
Håper dere har det fint i kalde Norge. Her er det godt over 25 grader! Ps. Setter fortsatt pris på kommentarer!